Fra livskrise til dyp åndelig vekst! Med Marit Reitan

[00:00.0]

Så så jeg meg selv i speilet, og så sa jeg høyt da, det er ganske kleint altså å si det høyt, jeg er glad i deg, og jeg begynte å hulke. Og jeg skjønte ikke bæra hva er det som skjer? Vet du hva, det her endrer meg så raskt. Det endrer meg så mye. Jeg får det så mye bedre.

[00:15.7]

Og det er jo sånn at når du finner en skatt, så vil vi gjerne at, å, det her vil jeg at alle andre også skal få føle på og kjenne på. Og så leste jeg på at det første halve året av tjuetjue så skulle jeg da ha fri. Jeg skjønte ikke hvorfor, men jeg stoler jo så mye på lesing at når det da kom, så var jeg sånn, okey, men da skal jeg ha fri.

[00:34.8]

Og så skal du reise mest mulig fra skolen slutter her. Så leste jeg på at du må komme deg hjem den, den, den datoen i Spania. Så dro jeg hjem den dagen. Dagen etter på så stengte Spania. Det er så rart å, å leve egentlig i en verden hvor folk ikke vet om den her indre GPS'en altså.

[00:52.0]

Alt trenger å bli synlig akkurat nå. Fordi det er så mye skjulte agendaer rundt omkring. Alt skal opp i dagen, alt skal opp i lyset. Hvor at en skal være med oppe i lyset, så må en gå opp i lyset. Altså skal en være med i utviklingen så må en utvikle seg. Det sier seg selv akkurat nå.

[01:07.6]

Fordi at det er akkurat nå ser det så mye po-polarisering, eh, splittelse. Og det her er den store splitten som held på å skje i verden akkurat nå. Kor at nå må du være med. Kom igjen, bli med! For blir de ikke med, så blir de hengende tilbake igjen da. (musikk) Marit Reitan, hjertelig velkommen skal du være tilbake på podcasten!

[01:32.4]

Tusen hjertelig takk! Jeg har jo intervjuet deg mange ganger tidligere. Visst har du det. Og vi har jobbet mye sammen. Vi har faktisk skapt, eh, tre kurs tidligere. Nå blir det et kurs til. Eh, jeg har hatt så mye glede av å også gå på din skole, Agape Instituttet, som i år feirer tjue års jubileum, og da synes jeg det var, ehm, perfekt at vi kan ha en liten samtale om deg i hele denne reisen.

[02:01.1]

Fordi du har altså drevet et institutt i over tjue år, og det har vært en skole. Du har hatt hundrevis av elever, kanskje tusen også gjennom det forløpet der. Og du har også gitt readinger, i underkant av ti tusen readinger.

[02:17.9]

Og det er mye altså, jeg vet ikke, jeg vet ikke noen i Norge som har gjort det samme. Nei. Og da tenker jeg at her ligger det mye erfaring. Du har snakket med så mange mennesker, du vet, eh, du, du har jo da en følelse av hva folk står i, hva folk sliter med, og du kan jo selvfølgelig ikke dele det, men du har jo et inntrykk av, okey, dette er det som kanskje gjør at folk får gjennombrudd.

[02:42.4]

Dette er det de fleste står i. Og så er det mareritt i alt dette her. Hvor står marerittet i det? For jeg tenker at du har gitt så mye til andre over alle år. Og så lurer jeg på hvordan din egen utvikling, din egen selvutvikling har vært gjennom disse årene.

[02:59.6]

Og så er det kanskje noen som er nye, helt nye til deg, eh, også. Og da har jeg lyst til å begynne med hvor hele reisen startet, slik at vi forstår hvor du kom fra. Fordi jeg vet det var et øyeblikk hvor du sto foran speilet mange, mange år siden, og det satte i fart hele den karrieren, hele det livsforløpet du har hatt siden det.

[03:23.3]

Mm. Det er snart tretti år siden faktisk. Og jeg var i en situasjon i livet som mange ville hatt kalling livskrise. Og så dro jeg på hytte for meg selv, og så hadde jeg med meg en selvutviklingsbok. Louise Hay, jeg tror den het, eh, Helbred ditt liv.

[03:40.5]

Og så var det sånn, ja, den boka ble jeg trekt mot, så den tok jeg med meg. Husker jeg at jeg lå der første morgenen i et sånt anneks på den hytta da, ved sjøen helt aleine. Så var det sånn, hva, hva, hva består det her av? Og hva skal jeg lære her? Og hvorfor har tatt med meg den her boka?

[03:57.7]

Og så begynte jeg å lese i den, så var en av de første øvelsene var at jeg skulle gå bort til speilet, og så skulle en se seg selv i speilet, og så skulle en si at en var glad i seg selv. Å, så teit synes jeg. Å, så patetisk, ja, det er også så enkelt.

[04:13.4]

Ja, nei, det var nå en teit øvelse, men okey, jeg skal nå være flink pike da, så skal jeg nå gå og gjøre det da. Så var det sånn lite bad på det annekset. Jeg går bort til speilet, litt sånn arrogant nonchalant eller hva man skal kalle det. Og så så jeg meg selv i speilet, og så sa jeg høyt da, for jeg skal si det høyt, det er ganske kleint altså, å si det høyt, jeg er glad i deg!

[04:33.0]

Så meg rett inn i øynene, og der kom det tårene sprutet og jeg begynte å hulke og jeg skjønte ikke bæra, hva er det som skjer? Hvo-hvorfor reagerer jeg så sterkt på det her? Og så tenkte jeg, herre min at jeg har fått prøve en gang til. Og jeg kladd ikke noe så enkelt som å stå å se meg selv i speilet og si at jeg var glad i meg selv.

[04:53.5]

Så tenkte jeg, okey, her har vi en vei å gå. Mm. Så da satte jeg i gang da med å lese bøker. Og jeg er en sånn person som hvis jeg gjør noen ting, så går jeg helhjerta inn i det. Så det, det var bokstavelig talt hundrevis av bøker.

[05:09.4]

Bare leste og leste og leste alt av sånn selv, eh, utviklingslitteratur som jeg kunne komme over, og jeg gjorde øvelser, øvelser, øvelser, øvelser. Og så kjente jeg på det at jeg kommer til et visst punkt, men det er akkurat som jeg ikke kommer riktig dypt nok, jeg kommer meg ikke lenger på et vis.

[05:30.2]

Ja. Og så tok jeg en sånn beslutning ett eller annet sted i meg at vet du hva, jeg vil mer. Jeg vil dypere. Jeg vet ikke hvordan, men okey, jeg vil det. Og så kom jeg over en utdannelse da, som handler om kognitiv psykologi ved at vi går inn i underbevisstheten og omprogrammerer og sånn.

[05:48.5]

Og så gjorde jeg det da, en, en seks uker sånn modul litt over tid. Jeg tror jeg tok til sammen åtte, for jeg gikk et par av de modulene en gang til, men så metaperspektiv.Fugleperspektiv ser seg selv i et annet perspektiv.

[06:04.5]

Og så kjente jeg det at åh, nå går det så mye raskere når jeg går i underbevisstheten. Når jeg begynner å omprogrammere der, trossystem som jeg ikke vet om, og det som ligger ubevisst da i hjernestammen, i stedet for at det ligger i hjernebarken, og jeg tar det med meg hver dag.

[06:24.3]

Så, så gikk vi dypere, og det var på en måte en sånn omprogrammeringsperiode. Så kjente jeg at vet du hva, det her gjør meg så godt. Eh, jeg kjenner at jeg begynner å få mer trygghet i meg selv, mer selvtillit, mer egenkjærlighet og så videre.

[06:41.2]

Og så, så ga det en sånn mersmak for at det er sånn, å ja, jeg kan ha det enda bedre, og så kan jeg ha det enda bedre. Oi, jeg vil ha en øvelse til. Jeg vil gjøre en modul til. Jeg vil ha mer fordi at ikke fordi det ikke var bra nok som det var, men fordi at jeg ville ha det bedre.

[07:00.0]

Og den, det skiftet mellom at jeg gjør ikke fordi jeg har det så dårlig, men jeg gjør det fordi jeg vil ha det så bra. Det skiftet begynte å komme da. Så etter å ha gjort det en periode, så var det sånn, åh, jeg vil enda mer. Kan jeg gå dypere?

[07:16.5]

Kan jeg gå raskere? Kan jeg, kan jeg skape det større? Denne følelsene som jeg begynte å kjenne på av selvtillit og selvrespekt da. Kan jeg få mer av det? For det er jo sånn vi mennesker er at hvis vi da gir oss selv noe som føles bra, så vil vi gjerne ha mer av det.

[07:33.0]

Og så kom jeg over da et sted hvor de drev og lest hverandre, og, og da handler etter at de må gå opp i tredje øyet. Altså denne pinealkjertelen som vi alle sammen er født med en indre GPS en fasiten vår.

[07:48.3]

Som de fleste tenker er noe humbug eller rare greier eller noe alternativt og så videre. Altså, det er noe vi er født med, en indre GPS som er der. Det er fasiten det, det er noe vi alle har. Svarene ligger der, klar fra når vi er klar til å få dem.

[08:05.8]

Og når jeg oppdaga det, da var det som å sette seg på et hurtigtog. Og så kjente jeg det at vet du hva, det her endrer meg så raskt. Det endrer meg så mye. Jeg får det så mye bedre når jeg gjør det her, sånn at jeg vil, jeg vil at andre skal oppleve det samme.

[08:21.6]

Jeg vil at andre skal skjønne at vi mennesker er så fantastiske. Vi er ikke bare følelsene vår eller bare kroppen eller bare utseendet, eller vi er så mye dypere og så mye større og mye bedre enn det da. Og det er jo sånn at når du finner en skatt, så vil du gjerne at, å, det her vil jeg at alle andre også skal få føle på og kjenne på, få tilgang til.

[08:43.7]

Så da startet jeg å lese folk, og da var jeg en sånn torsdag og jeg begynte å lese folk, og på mandagen så var jeg massivt med telefoner og så lange historiekort. Da bestemte jeg meg at vet du hva, det her må flere lære. Og så starter jeg å lese massivt med folk.

[09:00.9]

Og så startet jeg en skole for tjue år siden. Har tjue års jubileum i år, og så har det da gått, ja bokstavelig talt flere tusen mennesker der da som har lært å lese seg selv og har lært å lese andre. Og blitt kjent med seg selv på en mye dypere, sterkere måte da som du også opplevde når du gikk på den skolen.

[09:23.8]

Og nå har jeg som sagt drevet denne i tjue år, og jeg kjenner at jeg brenner like mye for menneskenes utvikling i dag, og kanskje nesten enda mer enn jeg gjorde da. Fordi den tiden vi har akkurat nå. Så når jeg leser folk nå, så, så ser jeg at frykten er større enn jeg har vært på veldig lenge.

[09:46.5]

Fortvilelsen er større. Det her at folk begynner å tro at de fortjener å ha det vondt eller fortjener å, å, å ha-- ja ikke finne seg selv eller, og at de ikke fortjener det som er godt da.

[10:03.4]

Og så ser jeg også at veldig mange står fast. De gjør det samme for det samme, gjør det samme for det samme, for de går inn i sånne trossystem hvor at ja, men det er nå hit og ikke lenger. Og så skaper en det vi kaller for hverdag. Så går de og tutler rundt i sin egen hverdag og så, og det er ikke noe gærent med det.

[10:23.3]

Samtidig så, så kan jeg da oppleve da med kundene som kommer og blir lest at de er så fortvilet over det. De ønsker noe mer. De ønsker noe dypere og så videre. Og så er mange som leter utover da. Eh, og så, og så handler det om at vi trenger å gå innover.

[10:40.3]

Så når vi, når vi da lærer oss å gå innover og vi lærer oss å, å lese oss selv, for eksempel, eller å søke svarene i oss selv, eller kjenner etter hva har jeg lyst til? Hva er det jeg ønsker? Hva er det jeg trenger? Og jo oftere vi velger det vi trenger istedenfor det vi ønsker.

[11:00.5]

Jo mer får vi det vi virkelig trenger da, jo mer går utviklingen. Og jo mer i takt med og pakt med blir det her det vi trenger og det vi ønsker. Da blir vi mer beste venner etter hvert. Men i starten så kan det være at å ønske og sette meg ned å spise en haug med sjokolade nå.

[11:17.2]

Men det jeg egentlig trenger er å komme ut i skogen å springe for eksempel. Men så etter hvert så blir det her ønskene og treng, det blir, de blir beste venner. Og det er da vi virkelig får fart på utviklingen da. Når det her, når vi blir mer i balanse rett og slett. Og du har vel reflektert en del over din egen utvikling også, for det var jo ikke sånn at å, du begynte skolen og så er alt bra på en måte.

[11:42.6]

Du var på plass hundre prosent og, og vi kjenner jo deg som en som gir masse råd, og perspektiver, og innspill, og verktøy. Og så er det ganske mange som ikke vet om deg da. Og jeg tenker også at av og til kan det kanskje føles som et stort ansvar når så mange lytter til deg.

[12:01.3]

Og da tenker jeg hvordan har Marit i alt dette her, hvordan ivaretar hun seg selv? Hun er vel sikker på sin egen selvutviklingsreise selvfølgelig. Og jeg vet at du har hatt et stort skifte. Eh, det var vel under Korona at du hadde enda et sånt stort skifte igjen?

[12:18.5]

Har du lyst til å dele litt om det?Mm. Ja, for det er jo som du sier også når, når skal ivareta så mange da på det meste så har det jo gått hundre og tjue stykker på skolen. Det, det gjorde en stor endring på etter koronaen, for da, da brukte jeg det som en sånn brekkstang da til at okey, nå, nå handler det ikke kun om å gi mest mulig utover og ivareta flest mulig.

[12:41.4]

For jeg ble så ivrig da når jeg så, eh, transformasjonen til folk, ikke sant? Hvor at, eh, ei for eksempel, som, som startet på skolen, som er veldig sånn sjenert og beskjeden, og så ser jeg hvor hun vokser og ser hvordan hun utvikler seg.

[12:56.8]

Hun deler masse, rekker opp hånda masse, ser at du får selvtillit og så videre. Så det blir jo en sånn, det blir jo en sånn et ønske om å gjøre det mer også for andre, ikke sant? Så, så etter hvert så merker jeg det at når det var på det meste da, når du har fem og sytti stykker på venteliste som står å tripp og vil ha time, ehm, har masse kurs, eh, hadde masse kurs foran meg.

[13:23.2]

Ehm, hadde ikke tid til å ivareta meg selv, og det begynte å skje ting sånn plutselig så, så gikk, eh, en vannpumpe på eiendommen min. Det var sånn. Oi, oi, oi, nå har ikke jeg vann inn i huset. Hva gjør jeg nå? Altså, det begynte å skje en del sånne ting, og da skjønte jeg at okey, nå, nå, nå skjer det noe som gjør at jeg er nødt til å stoppe opp.

[13:46.0]

Og så leste jeg på at det første halve året av tjue tjue så skulle jeg da, eh, ha fri og skjønte ikke hvorfor (ler) . Men jeg stoler jo så mye på lesing at når det da kom så var det sånn okey, men da skal jeg fri. Har ikke nå lyst til det i det hele tatt.

[14:04.6]

Jeg føler ikke at jeg trenger det engang. Vil ikke, vil ikke. Og så hadde jeg lest på det. Og så har jeg også lest da det hører med til historien at jeg har lest på at de skulle si opp det fantastiske kurslokalet i Oslo, som da koster flesk mye i måneden. Rett før, eh, koronaen kom.

[14:20.8]

Uten å vite at korona kom. Uten å vite at koronaen kom. Så si opp lokalet ditt i dag, og så skal du ha fri. Og det var da i midten av 2019. Og så gjorde jeg det. To timer etter å ha lest på det, så gjorde jeg det.

[14:36.2]

Og det var jo drømmestedet mitt. Hadde jo ordnet så fint, det var peis der, og det var tre sofaer og det var svært kursrom og kjøkken og alt mulig. Ja, nå er det heller på å gjøre som til Ottar da faktisk. Men i hvert fall så, så leste jeg også på at du skal holde det siste kurset i Oslo den syvende og åttende mars, og så skal du reise mest mulig fra skolen slutter her i november og frem til, eh, slutten av januar skal du reise mest mulig.

[15:02.9]

Så var jeg i Tanzania, var i Thailand og var i Spania. Så leste jeg på at du må komme deg hjem den, den, den datoen i Spania, fra Spania. Det var siste frist. Så dro jeg hjem den dagen. Dagen etterpå så stengte Spania. Så holdt jeg det kurset i Oslo.

[15:18.2]

To dager etterpå så stengte Oslo. Eller var tre dager, spiller ingen rolle. To tre dager etterpå. Ja, og da var det sånn, okey, nå har jeg fri. Og det er sånn at, ehm, hvis den da som jeg da hadde gjort i mange år går der og tar imot, gjør en endring her, endring der.

[15:34.6]

Jeg gjorde jo de øvelsene som jeg også satte i gang elevene med. Samtidig så kunne ikke jeg gå fullt og helt inn jeg, for det var så mange å ivareta. Så jeg gjorde litt der, litt der, litt der, litt der, litt der, litt der, kjente at jeg fikk det bedre og bedre og bedre. Samtidig så har jeg jo mine traumer i bagasjen, ehm, og når tjue tjue kom da, når det var plutselig stille rundt meg.

[15:58.3]

Da tok jeg en beslutning at vet du hva, nå skal jeg lese kun to per dag på telefonen, og så er det min tur. Og da smalt det, skikkelig. Det var sånn, ehm, jeg hadde brekte ribbein i ryggen og to svære ribbein nederst i ryggen.

[16:14.8]

Jeg fikk sånn kraftig influensa så jeg lå hele, altså fjorten dager. Nesten tre uker. Eh, jeg ramlet nede i brønnen der de holdt på å laget den nye pumpa og alt det her, for de hadde åpnet opp og så han bare lagt over en planke.

[16:33.8]

Jeg kom i mørket og ramla ned i der. Altså, det var sånn, jeg kan jo fortsatt altså, for det var sånn ene tingen etter den andre inne etter tredje, etter fjerde. Okey, du skal ligge flat (ler) . Og så gjorde jeg det, og da kom alle traumene. Altså det som jeg ikke ruker å få løst.

[16:50.5]

Det som er pirket litt borti. For det er sånn at vi fungerer jo på den måten vi mennesker at hvis vi ser oss selv som en sånn, som en følelsestank da. Hvis vi fyller på masse bra, så etter litt tid så kommer det grumsete som er på bunnen opp altså. Og i og med at jeg kan jo prosessene, jeg vet jo, jeg skjønner jo at okey, her stilner det.

[17:11.0]

Det er jo sånn når folk drar på ferie for eksempel, så, så får de seg ofte en sånn smekk eller blir dårlig i syken. Et eller annet skjer hos mange da. Eh, eller at de er så slitne første dagene at de ikke klarer å gjøre noen ting. Det var litt i miniformat, men det her kom i maksiformat fordi jeg mistet ganske mange på kort tid.

[17:29.4]

Altså fem ganske brutale dødsfall i min nærmeste krets, som var ganske hårreisende og horribelt. Og så, jeg rakk ikke å bearbeide det innenfor det neste kom før det neste, før det neste.

[17:45.3]

Og så, og så gikk jeg ned en skikkelig fortelling, og da var det sånn, kroppen hadde sånn PTSD symptomer. Det var sånn, hvis jeg dusja måtte ha dusjen på det laveste, for det må sildre. For kroppen min tålte ikke, skjønte jeg.

[18:01.3]

Og da var det sånn, nå da måtte jeg spørre meg selv hva trenger du nå? Hva trenger du nå? Hva trenger du? Hva trenger du nå? Hele tiden. Fordi at jeg måtte ivareta, for jeg skjønte at det her sitter så i kroppen. Jeg skal takle det fordi at jeg vet prosessen er, er, kan det her, ikke sant?

[18:16.4]

Så jeg vet at nå, nå skjer det masse her. Eh, men kroppen, den måtte jo få lov til å kvitte seg med.Så jeg ble altså så vanvittig sliten at det var sånn å gå fra A til B var nesten helt umulig, for jeg klarer nesten ikke å slepe endene av gårde. Og så fikk jeg sånn, eh, jeg kan sove i ti minutter og så råvåkne, til at hele kroppen var i panikkmodus.

[18:38.4]

Og så roet-- fikk jeg roet den. Og det er fint. Bare få det ut. Det går bra. Bare få det ut av systemet. Og så lå jeg og ristet og sånn. Det går helt fint. Og så sovnet jeg igjen. Og så hadde jeg klokk foran meg fordi behov for kontroll. Hvor lenge sover jeg egentlig? Er det en overdrivelse når jeg, når jeg tenker at jeg ikke sovner lenge for eksempel?

[18:58.3]

Så da, da la jeg en klokk foran meg fordi jeg skjønte at jeg trengte. Og så sa jeg sånn, åh, nå sov jeg åtti minutt. Nå sover syv minutter. Nå sover jeg femten minutt. Oi, nå klarer det tjue sent sånn! Og hver gang jeg våknet, så var for at jeg våknet at kroppen var helt kaos.

[19:14.3]

Eh, full panikk. Alt ristet og hjertet dundret og, og jeg var svimmel og alt sånt. Og så fortalte jeg meg selv at dette her er naturlig. Fordi at du har undertrykt såpass sterke traumer opp gjennom livet ditt, og såpass mye dødsfall opp gjennom livet ditt at, jeg bruker å fleipe med at det er en hel kirkekår som en sånn heiagjeng bak der (ler) .

[19:37.1]

Må jo ha litt galgenhumor også. Men i hvert fall så, så gikk jeg ned i det her og tillot det da til å skje. Og så har jeg så, jeg stoler sånn på kroppen, og stoler på, på sjelen at vi gir ikke oss mer enn vi trenger. Så tenkte jeg vet du hva, nå vet jeg at jeg skal ha fri et halvt år, så å si.

[19:56.8]

Og dermed så kan jeg la det her få lov til å komme. Jeg kan la det her få lov til å skje nå. Fordi at jeg skal jo fortsette å lage kurs, jeg skal jo fortsette skolen, jeg skal jo fortsette å hjelpe mennesker og så videre. Så da må det her ut av systemet. Og, og det pågikk i noen måneder, ehm, og jeg gikk til og med til skrittet at jeg sykmeldte meg, og sykmeldte meg åtti prosent.

[20:20.6]

Legen sa du må, du må være hundre prosent, det her er alvorlig. Så sagde jeg, jeg vet det er alvorlig, men jeg, jeg har på en måte kontroll, for jeg lar det skje. Og så handler det også om at jeg er så glad i å jobbe, så jeg er nødt til å gi meg noe av det som gir meg næring også, for det trenger jeg.

[20:37.5]

Og så kan jeg la kroppen få lov til å hvile resten av dagen og gi den den næringen den trenger og så videre. Og da gjorde jeg det her, og det er en ekstremt kraftig prosess, og mange har nok sikkert gått under, men i en sånn prosess samtidig så, med de verktøyene jeg har, med den viten her, med alle de menneskene du kan tenke deg.

[20:56.8]

Når du har lest rundt ti tusen lesinger. Så, det er nesten ti tusen timene. Det er ganske mye av seg. Sånn at jeg, jeg føler at jeg vet så mye om den menneskelige, eh, syken, karakteren, styrken, mulighetene.

[21:14.2]

Jeg kjenner meg selv så godt da, at jeg vet akkurat hva jeg tåler, og da er det mye lettere å gjøre det også. Og så er det veldig viktig det her å ikke dømme det, da at det er noe sårbart, at det, det er noe svakt eller noe dårlig, eller å, nå har jeg gjort noe feil og så videre.

[21:29.7]

For det er mange som gjør det i en selvutviklingsverden. At det skal være sånn, å, alt skal være sånn solskinn hele tiden. Skal alltid være blid, alltid være glad. Noen bruker til og med positiv. Og at, for i min verden så er det, stemmer ikke det da.

[21:46.1]

Fordi at, fordi at vi er mennesker. Og hvis vi aldri går i motbakke, hvis vi aldri takler og tåler å stå i, så blir vi heller aldri sterke. Det er som å gå inn på et treningsstudio og så si det at, å, jeg skal ha det lett da. Så tåler du en, en halvkilos vekt og så, ja, det var veldig lett, for jeg fortjener å ha det lett, vet du.

[22:05.7]

Så går du ut igjen. Men hvis du virkelig vil bli sterk da, så handler det om å, å ruste deg til å kunne stå i tøffe tider. Og jeg tenker i verden i dag nå så har vi ganske tøffe tider. Så det er kjekt å kunne stole på seg selv og ha en selvrespekt og en egenkjærlighet da.

[22:24.3]

Ja. Og, og det kjenner jeg var premien ut ifra denne perioden. Jeg møtte igjen en venninne som jeg ikke har sett på mange år i denne perioden, og det var så godt fordi at hun kjenner hele familien min, hun kjenner hele barndommen min og så videre. Sånn at, jeg sa det at jeg har så behov for å snakke om det.

[22:41.2]

Jeg har så behov for å snakke meg gjennom. Orker du å høre på? Ja, sier hun. Og så bare (lyd efter) prate og, og det å kunne prate med noen som vet hva jeg snakker om da i forhold til, eh, barndom. Jeg trenger ikke å skjule noe eller, eller holde tilbake eller noen ting, og det var så godt å få det ut.

[22:59.8]

Og så fikk hun ut sine ting, og så var det sånn, så plutselig var vi ferdig med det. Så hvis jeg begynner å snakke om noe av det nå, så får jeg ingen energi på det eller. Og det er ikke sånn, nei, det er ikke det jeg er ferdig med. Det er ikke den energien. Men det er sånn, nei jeg, jeg er ferdig med det. Kjenner at nei, det affiserer ikke meg lenger en gang.

[23:17.7]

Det er sånn, ja, det vart jeg sterk av. Det opplevde jeg, og det vart jeg sterk av. Og så kan jeg kjenne takknemlighet på det i stedet. Og det synes jeg er en, en styrke som, som jeg alltid har ønsket å hatt, og som jeg kjenner gjør meg godt da når vi går inn i de tidene som vi er i nå faktisk.

[23:34.8]

Ja. Du sa jo til meg at tidligere har jeg tatt tak i småstenene, og nå tok jeg tak i kampestenene. Ja. Eh, og det er, gir jo et klart bilde på det. Og så tenker jeg at man må jo være klar for det og alt det du har gjort før det, de svære kampestenene har jo gjort deg klar til å ta de når det først kom.

[23:57.6]

Eh, fordi at alt kommer litt stykkevis og delt, og så får en grunn. Og det er spennende å høre om at du leste på det. Eh, og de som er litt ukjente med det da, som sitter og ser eller lytter. Så handler det om, som vi snakket om det tredje øyet, eh, at du leser gjennom det tredje øyet, eh, og får en direkte kontakt med sjelen, og at sjelen rett og slett guider og veileder deg.

[24:21.2]

Og det har vi jo alle. Og så handler det jo om å stole på det, og det er der du er helt mester i det. Du stoler jo på det, og det er jo de som sier, eh, at du må gjøre en ting, det, det er litt artig, ti tusen ganger, da er du ekspert.

[24:36.6]

Så du er ekspert på å lese nå. (ler) Du er herved ekspert. Klart ekspert.Ja, ja, nå skal vi snakke med eksperten. (latter) Ja, ikke sant. Vi er så glad i å snakke om alle disse ekspertene, så nå er du i den ligan.

[24:53.5]

Absolutt! deg inn i boksen. Og det som også er litt interessant, det var at sjelen sier ikke nå skal du gjennom alle disse tingene. Sjelen sa, ta deg fri, eh, som stemte hundre prosent. For du skjønte ikke, hvorfor skal jeg ta meg fri? Og så kom jo covid. Åh, ja, okay, hvorfor skal jeg selge eller, eh, hvorfor skal jeg ikke leie lenger?

[25:12.1]

Åja, ikke sant at den la det på rad og rekke for deg. Men den fortalte ikke hva som skulle skje. Den forberedte, forberedte deg ikke på det, og det tror jeg er noe av det at man kan tenke sånn får ikke du alle svar, Marit. Får ikke du bare svar på alt? Kan du ikke spørre om alt?

[25:28.3]

Men du sier jo det synes jeg er så viktig å få frem. Vi får svar på det vi er klar for å høre. Eh, og det ligger jo ikke vekst, eh, hvis vi skal få svar på alt, for da får vi jo ikke gjennomlevd det vi får ikke, eh, får løst det.

[25:45.8]

Så det er jo, det er jo fantastisk med den spirituelle reisen fordi vi får masse verktøy. Samtidig så skjer livet, men vi håndterer det på en annen måte tenker jeg. Absolutt. Og så tenker jeg det sånn. Gud så kjedelig livet skulle vært hvis vi skulle visst hva som er hver rundt hver eneste sving.

[26:02.9]

Hadde ikke hatt noen nysgjerrighet eller noen ting. Og ja, orker går ikke denne svingingen. Jeg vet jo hva det er der. Og hvis jeg ser livet som en sånn post da, et sånt orienteringsløp. Og hvis jeg, hvis jeg visste hele ruta vil jeg visste hva alle postene inneholder. Neida.

[26:18.3]

Og gidder jeg springe da? Nei, jeg vet ikke, ikke sant? Så, så noen ganger så må vi rett og slett ta det valget da, at vi må stole på. Og sånn når de lesing for meg så er sånn, altså. Jeg har jo drevet skolen i tjue år og har lest i tre og tyve år og titusenvis.

[26:34.9]

Så hvis dette jeg ikke hadde stolt på, jeg, da skulle jeg vært ganske tungnem altså. Fordi at jeg sitter jo der daglig og folk blir lest da i fem og førti minutter, bladadada, i fem og førti minutt med ganske dype personlige ting da.

[26:52.0]

Situasjoner, egenskaper, løsninger you name it. Også, også blir jeg meg helt sånn. Ja, herregud at jeg kjente igjen alt. Så bra at du kjenner igjen, se, fordi at jeg vet jo det at de tar imot mer når de kjenner igjen det selv. Og visste at jeg sutte der i tre og tyve år og enda ikke har trodd på det, det hadde vært ritt på rått.

[27:11.4]

Så det valget der er bare måtte tatt for mange år siden. Når jeg startet med det her med første kunden, så måtte jeg ta det valget. At vet du hva, nå er jeg skikkelig redd der jeg sitter når første kunden kommer. Får jeg til det, kan jeg være god nok, får til gjerne alt det tullet her.

[27:27.2]

Så måtte legge det ved siden av meg og lese den personen, og så kan jeg kaste det der for det, og det måtte kaste første gangen han har lest noen. Altså fordi det var sånn. Det er så stort, og hvis jeg tar feil, ikke sant, og så videre. Og så til slutt så forsvinner jo, for det er jo fakta.

[27:45.0]

Ikke sant. Og det er så rart å leve egentlig i en verden hvor at folk ikke vet om den her indre GPS'en altså. Og det her og, jeg kan si sånn første gangene folk begynner å lese seg selv og sånn. Kan jeg stole på det? Er det riktig?

[28:01.3]

Har jeg feil? Enn hvis, og så videre. Fordi at når vi begynner å lese oss selv, så hvis vi tenker det her som en, som en metafor da, at vi en har en beholder så all tvilen ligger jo på toppen og sperrer for vet du. Sånn at når vi starter å lese oss selv, så er tvilen vi møter først og vanskelig å fortelle og alt det her.

[28:19.2]

Og så er det sånn at når vi fortsetter, så går nedover det da vi virkelig finner det gylle. Mm. Og så er det jo alt vi trener på blir vi bedre på. Og det er jo rart med oss voksne da, at vi ikke husker. Vi gjør jo ikke det stort sett. De fleste av oss husker ikke at vi var barn og at vi har krabbet og krabbet og krabbet.

[28:36.7]

Først klarte vi å krabbe, og så klarte vi å gå. Vi alle går, og det har vi øvd på om og om og om igjen og ga oss ikke. Men når vi er voksne så er det sånn. Nei, jeg prøvde, men jeg fikk det ikke helt til. Ja. Og så prøver vi fra oss selv.

[28:53.1]

Ja. Jeg var i skole elva år for mange år siden som sa at vet du hva jeg gjør i stedet? Jeg har tatt vekk de to første bokstavene i ordet prøve og så øve. Og det synes jeg var så fint sagt. Fordi at alt vi øver på blir vi som sagt gode på. Så det sier seg selv.

[29:09.5]

Og, og så har det forundret meg fordi at jeg har tenkt av og til at er det noe mål i selvutvikling? Er det sånn at jeg skal komme dit og da, da? Og så har jeg ikke skjønt hva som skjer da, men da er jeg dette flotte mennesket eller stor versjon av meg selv.

[29:26.4]

Men jeg har, jeg har forstått at det er alltid noe å heale. Det er alltid noe å utvikle. Jeg kan alltid bli mer og mer og mer av den jeg er. Altså, det er alltid lag på lag, eh, og det er jo ikke det at man skal heale seg selv i hjel heller, og bare ha fokus på at jeg er ikke på plass, ikke sant?

[29:43.2]

Fordi det blir, tenker jeg også, blir feil fokus at jeg må heale meg selv hele tiden. Jeg er ikke i mål. Samtidig så er det alltid et lag, og jeg trekker det sammen med at universet ekspanderer, sies det at alt utvikler seg.

[29:58.4]

Det eneste som er konstant er endring. Så vi er i endring. Og slik jeg ser det da, fra et filosofisk perspektiv, så lærer universet oss at universet er oss eller skaperen eller kilden, og kilden utvikler seg gjennom oss.

[30:15.2]

Så jeg ser det på en måte som at livet eller kilden oppdager nye sider av seg selv gjennom meg, som Jannicke. Eh, og derfor er det så spennende med selvutvikling når du tar imot de gavene da. Det, det er en berikelse synes jeg.

[30:31.3]

Og det er ikke bare at alt er fint og fryd og gammen, ikke sant? Det er litt humper, men du tar det imot på en annen måte. Sånn. Oi, okay, her skal jeg utvide meg. Her skal jeg ekspandere. Og du hadde jo enda en sånn ekspansjon nå for en tid tilbake.Hvor du, eh, virkelig landet da.

[30:48.8]

Har du lyst å dele om det? Eh, etter at det her, eh, virkelig turbulente var over da. Når alt det her er tillot og tillot og tillot og, og ivaretok og ivaretok. Ehm, og så gikk jeg inn i en sånn to måneders sånn fredsperiode, for å kalle det freda meg selv helt.

[31:09.0]

Da var det sånn, ingen sosiale event. Jeg sa nei takk til alt, jeg fikk jo invitasjoner og så videre. Og så gikk jeg. Da var jeg som Marit minutt for minutt hvor det var sånn. Hva trengte du nå? Har du lyst til å sove litt lenger til?

[31:24.4]

Vil du det? Vil du det? Hva vil du det? Og så tok jeg en sånn veldig sterk lyttende til alle mine behov hele tiden, som en sånn, veldig sånn overdrivig på ett vis, men samtidig, det ga altså en sånn indre ro som jeg aldri har kjent på i mitt he-liv noen gang.

[31:43.0]

Og, og det vokste fram en sånn, sånn respekt. En sånn, eh, jeg har jo alltid hatt respekt for meg selv. Jeg tenker på som femtenåringen. Så når jeg tenker tilbake så, hadde ikke så høy selvtillit til enkelte ting, men hatt veldig selvrespekt.

[31:59.1]

Men jeg kan ikke sammenlignes med den styrken den er i dag. For da er det sånn at det handler ikke om en sånn egostruktur og mine ting er viktigst og alt sånt. Men det handler jo om det at vet du hva, når jeg har kommet ned til jorda her som den sjelen er i dag og har valgt å blitt det her mennesket, så må jeg ha også respekt for det.

[32:17.5]

Fordi at jeg skal være her herifra den datoen kommende. Og så har jeg tidsreise, og så skal jeg ut der. Og på den siden der, så skal jeg lære, er-erfare, utforske hvem jeg egentlig som det mennesket er akkurat nå.

[32:34.4]

Og det mennesket er akkurat nå, det kommer aldrig til å bli igjen. Og det har jeg veldig respekt for. Sånn at da, da går ikke jeg ring og tenker som at sånn er jeg og definerer meg og sier at sånn er jeg. Da utforsker jeg hvem jeg er nå. Sånn at den dybden i den selvrespekten, som da også gir en veldig sterk dybde og en helt annen ro i selvkjærlighet, egenkjærlighet.

[32:58.8]

Det har jeg aldri opplevd før i den grad som er nå. Og har jo tenkt i mange år at jeg har, ja, sterk selvrespekt, sterk egenkjærlighet. Men det kan ikke sammenlignes. Og så merker jeg det at når jeg da ønsker meg noe, så skjer det så raskt.

[33:15.9]

Veldig mye fortere. Fordi at jeg merker at frekvensene mine er mye høyere. Sånn at noen ganger så er det sånn at jeg tenker en tanke om at du kanskje det hadde vært hyggelig å møtt den-- det, hei, der er du ja! Sånn. (latter) Og det har vært sånn, ja, det er helt påtagelig altså, fordi at det går så mye raskere.

[33:35.1]

Jeg er også veldig tro på det, at når du hever vibrasjonen din, så tiltrekker du deg raskere fordi at hvis du er i de lavere vibrasjonene, eh, vibrasjonene, la oss si at du er der mesteparten av tiden, og kanskje du er deprimert eller som jeg har vært og kjent på de vonde følelsene.

[33:53.0]

Så, eh, manifesterer du også tregere, alt går tregere, og så matcher du samme type energier. Så går du opp i frekvens og så går alt så mye fortere og tiltrekker deg mye, altså samme frekvens da. Men at manifestasjonen også går fortere.

[34:08.7]

Og det er jo positivt, fordi at da trenger vi ikke være så livredde for dette med negative tanker og, og nei, nå er jeg nede, jeg er på lav frekvens. Eh, fordi skal du være i en, eller er du i en sorg, så skal man la seg selv være i den sorgen.

[34:24.3]

Så, så når du var i det arbeidet med deg selv, så skulle du la deg selv få være der og, eh, virkelig få løse det. Det er ikke da du skal begynne å tenke positivt. (latter) er ikke. Samtidig så er det jo sånn at når, når, eh, jeg gikk inn i den sorgen da, så, så gikk det sånn, åh, stakkars meg, jeg har mistet og ned jeg sånn.

[34:47.2]

Og så går ikke ned i frekvens. Jeg trenger ikke å gjøre det når, når han har det hardt eller vondt. For at når vi går ned i frekvens det hvis at vi, hvis at vi blir stående fast, hvis vi føler at vi ikke kommer videre, hvis det at vi, eh, blir veldig tungsinnige og sånn.

[35:02.2]

Da går vi nedover i frekvens, og hvis vi kaster positivt og negativt, så blir det mye lettere for at, okey, nå er jeg nede i kjelleren her, og så har jeg da en retning, og det er oppover. Og i en sånn sorg da, så, eh, det å ta seg selv på virkelig på alvor.

[35:22.1]

Og, og fortelle seg selv at vet du hva, det her var såpass brutalt at vet du hva, du skal få bruke den tiden du trenger. Og det å sjekke inn hele tiden, hva trenger du nå, hva trenger du nå, hva trenger du nå? Fordi at, eh, det er altså så sterk en prosess å gå gjennom at vi trenger den egenkjærligheten vi kan skape i en sånn situasjon.

[35:43.6]

Eh, sånn at det å, eh, de her tunge tingene som skjer i livet da, for livet er jo sånn. Nå har jeg mistet begge mine foreldre for eksempel, jeg mistet min mor da i mai i fjor. Og når vi går gjennom sånne, eh, situasjoner, sånne perioder i livet, hvis vi gjør det med respekt for oss selv, hvis vi gjør det med egenkjærlighet, hvis vi gjør det med at vi kjenner oss selv, vi vet hva vi trenger for at vi lytter mer og, og har respekt for alle behovene da.

[36:13.6]

Så, så blir alt så mye mer verdig, så mye mer respektfullt, så mye, altså, jeg vil kalle det fint altså. Sånn som jeg satt på sengekanten til min mor da de siste fjorten dagene, og noen ganger så satt jeg der åtte timer og noen ganger tolv timer, og vet du, timene bare fløy av gårde.

[36:35.3]

Fordi at jeg hatt så respekt for den situasjonen, jeg har hatt så respekt for det livet som hu, hu har hatt, som hu holder på å forlate. Jeg har hatt så respekt for det livet som, som jeg har hatt med hu, at jeg har valgt hu som mor da, for det tror jeg på som sjel, så har jeg valgt henne som mor, og-Mm.

[36:52.5]

Og det å se den kjærligheten hun klarte å skape på slutten der, hvor at hun da var inne i sitt verste mareritt. Hun var flyttet på et sykehjem, og det var hennes verste mareritt. Og så klarte å skape kjærlighet på slutten av livet ditt, så-- sitt som jeg aldri har klart før. Hun hadde gjort sånn, hun hadde ikke noe språk fordi hun hadde ALS.

[37:11.1]

Så jeg hadde ikke noe språk de siste årene, og da gjorde jeg sånn til frisøren sin og, og, og klappa seg på hjertet og sendte slengkyss og, og sånn. Eh, og da var jo veldig lammet her og var jo litt lammet i hendene og så videre, fikk ikke det.

[37:28.4]

Men hun skapte altså så kjærlighet at hun ene sykepleieren hun sto å gråt ved senga hennes. Så hun måtte gå ut-- eller hun syntes selv hun måtte gå ut da. Så hun gikk ut på gangen og spurte "går det bra med deg" og sånn. Og jeg synes sykepleieren virket så veldig streng da. En sånn øste-européer, og snakket litt sånn bryskt og sånt.

[37:47.4]

Så jeg hadde en helt annen oppfatning av henne akkurat der og da. Eh, så når jeg så at hun hadde tårer i øynene og begynte å gråte og måtte gå ut, så, så gikk jeg etter henne da. Så sa jeg, men jeg er så glad hun er så spesiell, for hun, for hu er så snill med oss alle sammen. Hun er så takknemlig og så kjærlig.

[38:04.1]

Så hun er sånn at når vi går ut av rommet så, så opp med henda og viser oss hjertet og sånn. Og så tenker jeg, gu me, min mor klarte å skape det på slutten av livet sitt også. Og det synes jeg er så vakkert, og jeg har så respekt for det. Sånn at når hun gikk bort den natta, så var det sånn, jeg satt igjen med respekt, ydmykhet, takknemlighet og det også enda større respekt for livet da.

[38:29.8]

Så det var, det ble vakkert midt inne i sorgen. Og så tenker jeg også at du var jo bevisst til stede der. Du snakker om at du satt der åtte timer, tolv timer. Du valgte det bevisst. Du var til stede. Eh, vi har mange mekanismer hvor vi kan flykte unna, ikke sant?

[38:47.7]

Vi kan kjempe. Vi kan gå inn i så mange sånne responser som kommer fra urhjernen vår. Eh, men det å gå bevisst inn i noe, gå bevisst inn i healingarbeid, gå bevisst, være bevisst rundt sorgen. Jeg tillater meg selv å være der nå, for jeg tror når vi gjør ting ubevisst at vi går glipp av noe.

[39:07.4]

Ja. Og da kan vi lett være i offer uten at vi vet engang. Veldig den der stakkars meg, og det skjer alltid meg, og det blir aldri bra. Og bare å bli bevisst på de tankene også. Da har du jo hevet frekvensen allerede. Å ja, det er sånn jeg tenker.

[39:23.8]

Eller er det jeg som tenker det, eller er det tanker som skjer? Altså dette skjer nå. At vi ikke identifiserer oss så mye med at, eh, nå skjer det masse, masse i hodet mitt. Det betyr ikke at det er, det er jeg.

[39:38.8]

Eh, det betyr ikke at det er mine tanker egentlig. Så bevissthet har hjulpet meg så innmari i det å ikke identifisere meg med alskens følelser, men kjenne, okay, nå har jeg en følelse av tristhet.

[39:54.3]

Nå har jeg en følelse av sorg. Da skal jeg kjenne på den å la meg være i den. Eh, og så la den bevege seg, eh, uten å presse gjennom noe. Og så tillater jeg meg selv kanskje ikke å føle på det jeg bør føle på.

[40:09.8]

Og så later jeg som jeg føler noe annet, fordi jeg burde jo være positiv. Så da, da tror jeg i det da så kommer det en aksept, og i det så hever du frekvensen allerede, og jeg tror prosessen går raskere da. Det er i hvert fall det jeg har følt på min kropp da.

[40:25.4]

Så er det sånn hvis det at, eh, hvis det at vi har sånn at vi går inn i offer da, at vi, å, det er så synd på meg og så videre nå. Selvmedlidenhet, rett og slett. Det er også en nyttig kraft. Sånn at det er viktig å ikke dømme den heller.

[40:40.7]

Men det handler om at vi skal ikke være det for lenge. Fordi at selvmedlidenhet, når jeg satt med brekte ribbein den situasjonen med å ramle ned i brønnen og slo meg så stygt at det brølet over hele hele hyttefeltet der. Så, så, og da synes jeg ordentlig synd på meg selv også.

[40:58.1]

Ja. Nå er det massivt med snø her ute, og nå har jeg brekte ribbena, nå... Du gjorde det bevisst. Å, jeg gjør det bevisst! Ja. Går helt bevisst inn i det. Og så når vi gjør det da, eh, for det er så viktig å ikke dømme det. For da, da kan vi jo bli så, å, nå må jeg ta meg sammen, må smøre positiv og så videre.

[41:15.9]

Ja. Det handler rett og slett om, okay, nå har jeg det så vondt jeg. Og det må jeg også ha respekt for. Jeg må jo ha veldig respekt for meg selv når jeg har det vondt. Og ofte så kan vi ha respekt for oss selv når vi, eh, nå mestrer jeg, nå får jeg til, nå skapte jeg noe bra.

[41:31.5]

Nå fikk jeg klappe på skuldra. Nå, nå gjorde jeg ditten og datten. Det er mye lettere å ha respekt for. Ja. Men vi, når vi virkelig trenger det. Det er jo da, når vi er virkelig nede. Når vi kjenner at vet du hva, det her var ordentlig smertefullt. Det her var ordentlig vondt.

[41:46.7]

Nå har jeg det vondt. Det er da vi trenger oss selv mest. Det er jo et eller annet sånn uttrykk som heter sånn, elsk meg mest når jeg fortjener det minst. Fortjener. Og, og det er jo da vi virkelig trenger det. Når vi er på mest sårbare. Det er da vi virkelig trenger å ha respekt for den, den vi da er.

[42:05.1]

For da skal vi lære noe, erfare noe som er veldig vondt. Ikke sant? Og mange i, i en alternativ verden, i en selvutviklingsverden, eh, ser på det her som, som nederlag da, eller at sånn.

[42:20.1]

Og tenker jeg nei, nei, helt motsatt. Fordi at når jeg for eksempel ser på min historie bakover, så, så har det ikke vært akkurat sølski i munnen og solskinnshistorie, og det er jeg så takknemlig for. Jeg har så respekt for det. Fordi at jeg tenker jeg vil si at det har gått la la la la la.

[42:35.9]

Ja, og så gjorde jeg det. Og så, å! Så ordnet jeg det her seg også, å, så gikk alt så veldig fint. Hvor er da innsatsen? Hvor er de-- hvordan får jeg disse svære musklene hvis jeg ikke har gjør en innsats for meg selv? Eh, hvis alt har vært godt framover sånn-Så da kan jeg ha blitt kanskje bitter eller sur eller begynt å kreve av folk rundt meg.

[42:57.5]

Eller skal alltid ha det lett eller lettvint eller... Så jeg tenker vi mennesker har godt av å oppleve vonde ting og kjenne på smerte. Fordi vi får virkelig kjenne hvem vi er helt inn i kjernen av oss selv. Og jeg tenker det hele poenget med å være menneske er å bli kjent med meg selv.

[43:16.3]

Hvem er jeg når jeg lykkes? Hvem er jeg når jeg føler at jeg mislykkes? Hvem er jeg når jeg er sårbar? Hvem er når jeg er sterk? Hvem er jeg og så videre. Men folk dømmer veldig fort, da. Seg selv og dømmer dermed også fort andre. Kaller folk for energityver eller ghoster hverandre.

[43:32.0]

Eller du er ikke bra nok for meg, eller vi skal tro det samme eller og så videre. Men da stopper vi en del av læringen da. Fordi at som du sier, vi må være bevisst, vi må være, vi må leve bevisst. For da tar vi virkelig imot. Og vi må tørre å gå ned i dybden, og vi må tørre å gå opp i høyden, og vi må tørre å søke balanse.

[43:52.4]

Og det er jo det som jeg ser som meningen av livet da. Det er ikke meningen at vi skal skynde oss på denne reisen for å komme frem til Soria Moria eller perleporten eller hva det. Altså vi, hele poenget er jo å finne ut hvem kan jeg være nå? Sånn som jeg sa tidligere, jeg hadde selvrespekt.

[44:09.7]

Det kan ikke måle seg med den selvrespekten har i dag. Jeg har hatt egen kjærlighet, kan ikke måle seg med den jeg har i dag. Så, så vi kan hele tiden skape bedre. Ikke fordi det ikke var bra nok det vi var, men for at oi, det her stedet har aldri vært før.

[44:25.9]

Det her er en annen frekvens. Oi, her var det spennende! Hvordan kan jeg leke med den? Hva kan jeg skape ut ifra den her? Jeg blir blown away da, hele tiden av over hvor fantastisk dette universet er og hvor mye som er der ute og hvor fantastisk store vi er.

[44:42.2]

Jeg har jo hatt noen sånne åndelige opplevelser også, en sånn mystisk opplevelse en gang hvor jeg bare vokste meg selv større og større og større. Det var i en meditasjon hvor jeg følte at jeg så hvor stor jeg var og hvor store vi alle er. Og det var uendelig. Jeg bare vokste og vokste og vokste og ble større og større og større.

[44:59.0]

Og så tenkte jeg etter jeg (ler) på en måte våknet opp fra den opplevelsen eller visjonen eller hva det nå enn var. Men det, det føltes veldig virkelig da. Så tenkte jeg hvorfor kan jeg ikke ha den følelsen hele tiden? Hadde jeg gått rundt med den følelsen så hadde jeg vært i Soria Mora som du kaller det, eller vært opplyst eller hva.

[45:19.4]

For da hadde jeg virkelig sett sannheten om hvem jeg er. Men så var det sånn (lager lyd med munnen) så er jeg tilbake i lille meg i følelsen hvis du skjønner. Altså Jannicke, som jeg kjenner Jannicke da. Men det gav meg i hvert fall et anker og en forståelse av at okay, dette er sannheten om deg, Jannicke og alle andre.

[45:38.3]

Og that was the good news altså. Og dette her med egenkjærlighet, jeg tenker vi, man, vi mener virkelig radikal egenkjærlighet, og det går jo på å elske alt, selv de styggeste sidene av oss selv.

[45:55.1]

Selv når vi er på det mest misunnelige eller hovmodige eller smålige eller gjerrige eller alle disse sidene. Fordi vi alle har dem jo i forskjellig grad. For jeg tror når du aksepterer alle disse sidene av deg selv, og det handler ikke om å ta action på det, det er ikke det jeg mener, men akseptere det at nå kjente jeg den følelsen.

[46:17.9]

Nå fikk jeg lyst til det, og nå, nå er jeg forbannet, eller nå føler jeg det og det. Og akseptere det. Det er en del av det å være menneske, for da gir du slipp på motstanden. For jeg tror vi forsøker så mye å være noe vi ikke er, i stedet for å omfavne det vi er og gå derfra og utvide oss mer da.

[46:38.0]

Mm. For vi kan være så mye, uendelig mye mer enn det vi tror. Det er sånn som det vet du på skolen så har jeg jo hatt når det første helt frem til koronaen da, så hadde jeg jo ukentlig skole, fire økter i uka og vi hadde forskjellige tema hver gang.

[46:58.6]

Og så var det ofte sånn at vi sa det at når vi hadde et tema, for jeg leser jo på hvilket tema passer for klassen i dag, de som er her i dag? Så leste jeg på det. Holdt et foredrag om det. Og så leste vi hverandre på det etterpå. Og da er det sånn når vi hadde dette her så wow!

[47:14.5]

Det her må være største tema som vi kan ha. Hva finnes etter det her? For det var så stort. Og wow, det her er jo nesten meningen med livet, ikke sant? Og så kom neste dag. Og så kommer neste dag. Så kommer neste uke, så kommer neste måned, og så går det året. Og så kommer-- og så sa vi ofte sånn, og så sa vi ofte sånn her.

[47:32.5]

Og det her er det beste semesteret, for nå har jeg utviklet meg. Nå har jeg meg bedret. Men det stopper jo aldri. Nei. Ikke sant? Og det er ofte sånn vi tenker at det kan ikke bli bedre enn det her, og da begrenser vi det allerede. Det kan alltid bli bedre, og du kan alltid få det samme igjen.

[47:49.7]

Det husker jeg en teaterlærer sa til meg at når jeg følte at jeg virkelig fikk et gjennombrudd i en scene hvor jeg bare, nå satt alt. Det var som alle stjernene sto på linje og sånn. Og så sa hun, if you have gotten it once you can get it again.

[48:05.7]

Og det glemmer jeg aldri. Fordi at det har vært en sånn begrensende tanke for meg at, oi, nå har jeg oppnådd toppen. Ja. Jeg kan jo ikke få det bedre enn det. Ja. Og det er jo-- da går jo taket der. (ler) (later høyt) Så den har jeg kastet da.

[48:23.0]

Ja, det er bra. Ja. Det er sånn hvis du står på en fjelltopp, så finnes ikke noe tak vet du. Hele universet. Kjempesvært. Ikke sant? Og så hadde jeg lyst til å spørre deg litt om dine perspektiver på den tiden vi befinner oss i. Fordi slik jeg oppfatter det, så er vi et i et enormt bevissthetsskifte hvor rett og slett vi er på vei opp i et nytt bevisstnivå hvor vibrasjonen er høyere.

[48:49.9]

For jeg tror at alt er energi. Det er det jeg har lært å tro virkelig på, og at energi vibrerer. Eh, og nå er vi da opp på vei opp i vibrasjon, altså hele menneskeheten. Og samtidig som du er inne på, når vi da går opp i frekvens også og utvikler oss, så kommer gromset opp.Altså akkurat det som ser, skjer akkurat nå rundt omkring i verden.

[49:14.1]

Fordi at hvis vi skal ha, eh, hvis vi ser det da som, som en metafor, som et jordstykke, og så er det i det jordstykket da så er det masse sånn, sånn, ehm, rotter eller mus eller et eller annet hva bruker å være i jord da, jordrotter eller noe sånt, og som lager masse kanaler, masse hull og, og utarmer jorda.

[49:35.1]

Og så får du ikke plant noe særlig oppå der. Og for at det her jordsmonnet skal bli bra da, for at vi virkelig skal dyrke de her fantastiske vekststand oppå det her, så treng det her ut opp. Og da kommer det opp i dagen, kommer opp i lyset sånn at vi kan skape god jord igjen.

[49:53.4]

Og det er en metafor for det her som skjer nå, fordi at alt trenger å bli synlig akkurat nå. Fordi at det er så mye skjulte agendaer rundt omkring. Og så trenger alt opp i lyset og det, alt skal opp i dagen, alt skal opp i lyset. Og når bare vi sier akkurat de ordene der, det skal opp i lyset, fordi at alt som kommer opp i lyset kan transformeres.

[50:15.3]

Det er jo en sånn gammel, en sånn, eh, sierings fra barndommen min, tar du trollet opp i sola, så sprekker det. Og det, det blir noe av det samme altså. Det skal opp nå, ting skal bli synliggjort. Eh, hva som har skjedd rundt omkring i forskjellige land som har vært under radaren skal opp nå.

[50:33.3]

Og så skal lyset da, eh, ta over på den måten at vi alle vi menneskene har gått på den her jorda noen år nå. Og så har vi da ønsket og fått det bedre. Og når vi ønsker å få det bedre, så ønsker vi også dermed å gå opp i frekvens.

[50:49.4]

Noen se, ser på den måten ønsker å få det bedre, hvis du skal si det på en spirituell måte, så, jeg ønsker å få en høyere frekvens fordi det som faktisk skjer da. I det øyeblikket vi, vi går opp i frekvens når vi utvikler oss, så blir vi mer høyfrekvente vesen.

[51:04.4]

Og da må alt det her som er lavere frekvens, det må opp og synes dem opp i lyset sånn at det kan bli belyst, sånn at det kan få være med videre opp, eller at det da forsvinner jeg jorda igjen. Og det ironiske holdt jeg på å si, det er jo at da kan vi plutselig gå ned i frykt igjen når frekvensen går ned igjen, og derfor blir det et litt gap.

[51:24.3]

Eh, de som går inn i frykt og de som da aksepterer, okay, dette skjer og ser det fra det perspektivet og bare fortsetter å utvikle seg da. Det er det som gjelder nå. Fordi at det skiller litt sånn kvinten fra veten akkurat nå. Ehm, og for at en skal være med opp i lyset må en gå opp i lyset.

[51:44.1]

Altså skal en være med i utviklingen så må en utvikle seg. Det sier seg selv akkurat nå. Fordi at det akkurat nå ser jeg så mye po-polarisering, eh, splittelse. Og det her er den store splitten som holder på å skje i verden akkurat nå. Hvor at nå må du være med. Kom igjen, bli med!

[51:59.7]

For blir de ikke med, så blir de hengende tilbake igjen da. Eh, fordi at alle skal opp. Alle skal opp i, i lyset. Og en ting som er viktig å ha som en sånn betryggende energi eller tanke i bakhodet hvis en synes at det er litt mørkt på jorda akkurat nå, så må en huske på at lyset vinner alltid.

[52:20.4]

Det er sånn hvis du går inn i det mørkeste, mørke rommet, og du har en liten fyrstikk, så lyset så og si hele rommet nesten. Lite tellelys der, så lyser hele rommet. Så, så lyset vinner alltid, det noe som vi må ha i bakhodet. Og jo mer lys vi skaper nå hvert enkelt menneske.

[52:38.8]

Og det handler ikke om den derre åh, må være så positiv energien. Men det er den derre, nå må jeg gjøre noe godt for meg selv. Og, og det å skape frykt er jo ikke å gjøre noe godt for seg selv. Så det å betrygge seg selv i disse tider, det ordner seg, det går bra.

[52:55.1]

Verden trenger sort og hvitt. Det er natt og det dag. Egentlig så vil jo det mørke og det lyse det samme, så, så vi kan gå fremover, eh, i trygghet. Og så trenger vi den selvtilliten og selvrespekten og egenkjærlighet som vi kan opparbeide oss nå, sånn at vi da går trygt.

[53:14.9]

Sånn som jeg fortalte tilbake i der tidene jeg har vært i. Tøft. Heftig. Kan støtte meg på egenkjærligheten, kan støtte meg på, på selvrespekten. Og så går jeg trygt gjennom. Og det er akkurat det vi trenger akkurat nå. Vi trenger å ha så respekt for oss selv og andre mennesker.

[53:33.2]

Menneskeheten rett og slett. Og vi trenger å ha respekt for den derre utviklingen vi skal igjennom akkurat nå. Og det å ivareta seg best mulig i disse tider nå. Frykt er det siste vi trenger. Absolutt siste. Og, og jeg tror det er mye forvirring rundt omkring fordi at de sier det, de sier det, og det er ekstreme sterke meninger der, ekstreme sterke meninger der.

[53:54.4]

Og så er det nyhetene, og så er det fake news som har kommet på agendaen. Fake news, og hva kan jeg tro på? Og det jeg føler beskjeden er, det er okay, hva tror jeg? Gå tilbake hit. Ja. Ja. Hva føler jeg? Hva er sant for meg? Kan jeg skille hva som resonerer som sant for meg og ikke?

[54:14.9]

Og kan jeg våge å stå i det? Det er det viktigste av det viktigste nå, at vi alle sammen må gå inn her i oss selv. Og så må vi skape herifra fordi at det, nå er det sånn, jo mer kokker jo mere søl altså. Nå er det så mye såkalte sannheter, og det er såpass mye løgne, og det er såpass mye splittelse, og det er sånn, eh, det har begynt å blitt nesten litt sånn leira.

[54:38.4]

Tror du på det eller det? Er du for eller er du mot? Eh, og akkurat nå så trenger vi menneskene å forenes mer. Og da må vi forenes med oss selv først, sånn at vi lettere kan forenes med andre mennesker. Hvis vi unner oss selv virkelig, så unner vi andre.

[54:55.1]

Hvis vi lytter til oss selv veldig, så lytter vi til andre. Har vi respekt her, så får vi også respekt av andre. Så det å, ehm, gjøre den innsatsen, og jeg liker ikke å si jobben. Så gjør innsatsen for seg selv nå, så, så kan du stå trygt i disse tider som kommer nå.Og ikke minst utvikle intuisjonen som vi alle har.

[55:18.2]

Sånn som du har utviklet, eh, til de grader, så har jo vi alle denne intensjonen, tredje øyet, magefølelse. Og dette her kan utvikles, så jeg tenker det er så utrolig viktig at vi legger fokus på det, ikke sant?

[55:33.6]

Utvikler den videre slik at det kan bli den GPS'en i denne kaotiske verden før kanskje ting begynner å bli bedre da. Og så hadde jeg lyst til å spørre deg om du som da har lest så mange, og du har hatt mange på kurs gjennom oss også i Wisdom From North, og du, du har sett så mange skjebner.

[55:51.2]

Hva er det folk, eh, sliter mest med, og hva er den raskeste veien til forløsning? Jeg vet at dette var store spørsmål. (latter) Skal du høre hele meningen med livet i et lite øyeblikk? Ja. Eh, de fleste med sånn grunnleggende følelse av å ikke være bra nok.

[56:10.5]

Så den her, jeg bruker å kalle leken da, ikke bra nok leken. Det tror jeg de aller fleste mennesker leker, og noen kan, kan, vil være så bort ifra den at de hever seg av arroganse. Så det blir som en pendel som svinger enten ned til bra nok, eller så går det helt til motsatt side.

[56:29.0]

Men vi skal helst i balansen der. Det her at ja, eh, hvis vi tror verdensmestere på alt, så, så går vi ikke inn i utvikling da. Det er jo ikke vits i å utvikle seg, for jeg kan alt, jeg vet alt ikke sant, det er jo den der. Og så har du den på andre siden hvor at det er, er ikke bra nok.

[56:44.6]

Jeg duger ikke rett og slett. Og i disse Facebook tider og sosiale medier og sånne ting som er veldig fort gjort å begynne å sammenligne seg, og begynne å danne seg bilder av andre. At andre går rundt med et smil om munnen hele tiden og er helt Synnøve Solbakken og verdensmester i alt mulig.

[57:01.5]

Og så er ikke det sannheten. Sannheten er jo at vi alle mennesker går og leter etter oss selv og leter etter svar og har våre utfordringer. For det skal vi jo ha. Ehm, så for meg er en, en veldig rask måte, det er jo selvfølgelig å lære seg å lese med tredje øyet, fordi at der har vi jo GPS'en, der har vi fasiten og alt.

[57:24.2]

Og så handler det også om å ta i mot når vi, når vi får en følelse, når vi går i nærheten av et annet menneske, snakker med et annet menneske, og vi kjenner at vi reagerer på noe og tar eierskap til den følelsen. For det er min følelse når jeg kjenner frustrasjon over det mennesket.

[57:41.2]

Det er min følelse. Det mennesket, det kan komme bort og så stille seg her og så injisere den følelsen i meg. Det er min følelse. Det treffer noe i meg. Sånn at det er noe der jeg kjenner at okay, eh, det treffpunktet der da, det kan jeg gjøre noe med og ingen annen enn meg.

[58:00.0]

Jeg kan ikke regulere det mennesket til at det skal oppføre seg annerledes, snakke annerledes, være annerledes, behandle meg selv, behandle seg selv annerledes. Det er meg selv jeg må gå i. Hvis jeg da kaster skyld og ansvar og sånne ting, så er det så mye lettere at, okey, nå ble jeg irritert på hu eller han eller et eller annet.

[58:18.4]

Okay, da er det et treffpunkt i meg. Hva er grunnen til det? Og så kan en da reflektere over hva var det det treffe og hvorfor? Og så kan en da ta en beslutning om at vet du hva? Okay, jeg fant ut det handler egentlig om det og det, og det er det fra barndommen, eller det og det trossystemet, eller den og den holdningen, antakelsen og så videre.

[58:41.2]

Vil jeg ha det med meg videre, eller vil jeg se at her stopper det? Og hva vil jeg ha i stedet for? Fordi at vi må alltid, hvis vi fjerner ett eller annet i livet som fyller på noen annet, vi er som en sånn-- du kan tenke deg hvis du har, eh, hull i en tann og tannlegen borrer så må han fylle på en plombe, for ellers så blir det hull igjen.

[59:01.3]

Så hvis vi kvitter oss med noe, så må vi fylle på det motsatte. Og når vi gjør det, hvis vi går rundt og da tar imot sånne treffpunkt matcher som jeg kaller det i mitt språk. Eh, hvis vi tar imot det, så får vi forløst og vi får fylt på en annen-- vi får forløst og fylt på en annen.

[59:17.6]

Og det skjer når elevene begynner å gjøre det, da begynner å gå fort. Men det kan jeg jo se for meg, og jeg har jo jobbet mye med det selv, og vi skal jo jobbe med det i kursene vi har sammen og så videre. Fordi, eh, (latter) da ser man så veldig sin egen projisering når man projiserer ting over på andre.

[59:38.1]

Plutselig så er det jo kommet hjem og er kjempeirritert, og så er alt partnerne gjør er bare feil. Og så ser du plutselig at oi, det er dette her skjer i min egen verden. Og så skylte jeg på den personen der, eller at jeg ble kjempeirritert på at han gjorde et eller annet sånn eller hun gjorde sånn, det handler jo om meg og min verden.

[59:57.4]

Og en annen ting når du er forelsket for eksempel da, så er jo forelskelsen i deg. Og det har jeg tenkt mye på at okey i forhold til min kjæreste snart mann da, så er det jo mitt ansvar å holde den levende, fordi forelskelsen skjer jo inni meg.

[60:14.6]

Det handler jo om hvordan jeg ser på han. Det må jo jeg ta ansvar for. Det er ikke det at han skal gjøre alle disse tingene, og så skal jeg føle et eller annet. Jeg må jo ta ansvar for den følelsen. Så det har fascinert meg litt fordi at jeg har aldri tenkt sånn før at dette skjer jo i meg.

[60:31.1]

Så da kan jo jeg også gjøre det med alt mulig annet. Altså, hvordan ser jeg på livet? Jeg kan jo skape disse følelsene. Jeg kan jo skape det og det perspektivet på livet som jeg ønsker. Og det husker jeg i depresjonen min så så jeg jo hele livet som mørkt, men det var jo jeg også som skapte det, alt det grå.

[60:50.3]

Jeg måtte jo begynne å se på livet annerledes, se magien i det og det du fokuserer på, det er jo det som vokser. Det er jo det du ser. Og det er jo litt artig å tenke på at når vi ser på farger, for eksempel, jeg ser på den blåfargen der, eller litt sånn lillaktig blå eller hva jeg skal kalle det.

[61:06.6]

Så kan det godt være at det er-- du ser den fargen helt annerledes enn meg. Vi kan jo ikke forklare blå. Vi kan ikke forklare grønn. Så alt er jo egentlig veldig-Individuelt. Altså, vi lever jo egentlig veldig (ler) på mange måter i vårt eget univers.

[61:23.9]

Absolutt. Absolutt. (ler) Nå trakk jeg det litt langt her, men jeg ble litt filosofisk. Eh, så tilbake til egenkjærlighet er en lang vei til egenkjærlighet. Så det du gjør godt for deg, det du skaper i deg, i ditt eget univers.

[61:41.1]

Det er slik livet ditt blir egentlig. Og, eh, konsekvensene, de gode konsekvensene av det er jo da at du også, eh, hjelper andre å transformere andre gjennom det og da. Og det er sånn, og det er så vakkert, synes jeg, når vi mennesker forstår at vi skal ta, eh, eierskap til livet, at vi skal ta eierskap til oss selv, og at det er å ta ansvar for meg da.

[62:06.8]

At jeg tar ansvar for meg. Det er ikke et tungt ansvar. Det er faktisk selvrespekt og egenkjærlighet, og det gir en selvtillit fordi at jeg er faktisk mitt ansvar. Det jeg føler, det jeg skaper, det er alt. Det er mitt ansvar.

[62:22.7]

Takk og lov. (ler) Ja, det er ofte at vi tenker at foreldrene skal ta ansvar, og det er alle andre som skal ta det ansvaret. Og det, det husker jeg når jeg våknet opp til det at jeg måtte ta ansvar for mitt liv. Det var sånn, må jeg det? Fy søren, det er mitt ansvar.

[62:38.3]

Altså det er jeg som må gjøre dette her altså. Fordi det er litt det der, ja, men det er Gud sin feil, og det er det skjedde og det skjedde, og så bare havnet jeg her. Men oi, det er jeg som faktisk må ta tak, og det er litt sånn ydmykende å komme til det, det punktet.

[62:55.2]

Men når man har kommet over det punktet, så blir det også en naturlig del. Og så er det sånn man lever videre også, at man stadig tar den approachen til ting da. Og det er jo det jeg kaller veldig empowering. Altså, det gir så mye kraft at du tar ansvar for livet ditt.

[63:13.1]

Og igjen denne bevisstgjøringen, bevisstgjøringen og nesten ser hele livet som, eh, som, eh, en lesning. Ikke sant, at alt som skjer rundt meg er en, det er en læring i det.

[63:29.7]

Det er kanskje ikke tilfeldig. Jeg tror ikke på tilfeldigheter. Det er noe for meg, og på en eller annen måte har jeg skapt det. Men nå blir jeg veldig filosofisk igjen. Ja. (ler) Nydelig! Vi har veldig likt trossystem hører jeg, og det er sånn, jeg synes det er så vakkert det.

[63:47.4]

Når, når vi forstår, når vi kommer til det punktet at vi forstår at, at det har lagt så mye til rette for oss selv, egentlig på forhånd. Noen kaller det skjebnen, eh, og det å kunne gi oss selv muligheten da ved en lesing eller ved å ta ansvar, at vi gir oss selv muligheten til å, å velge ut ifra de mulighetene vi faktisk har.

[64:10.6]

At vi da, eh, ser på den veien som er framover. Og så tar vi beslutningen, hvordan har jeg lyst til å oppleve tiden framover nå? I stedet for å Gud, hvordan tider blir det nå? Så, så kan jeg spørre meg selv da, hvordan har du lyst til å oppleve det som det ligger framfor deg nå?

[64:27.4]

Har du lyst til å skape mer moro? Har du lyst til å skape mer lekenhet? Har du lyst til å skape større vennekrets? Har du lyst til å ha mer selskapelighet? Altså, hva har du lyst til å skape? Tanken om at vi selv da kan skape det, det blir så lett når vi først begynner å gjøre det.

[64:45.2]

Det er sånn tenkt sånn å ha lyst til å ha litt mer retreat rundt omkring. Og så to dager etterpå så snakker jeg med en som jeg snakket om før, kanskje vi skal samarbeide om et eller annet, og så, så snakker jeg med han på telefonen, og så sier jeg du, men kan ikke jeg og du lage en retreat sammen da?

[65:04.9]

Og der var det. Det var sånn, det ønsker jeg, og der er det. Så, så tenker jeg at vi mennesker vi må, vi må ta det her ansvaret for oss selv. Og vi må ta beslutninger om at vet du hva, det her er mitt liv. Og jeg kan ikke sitte og kreve fra alle andre, fordi at hvis jeg har skapt det selv, så, så har det så mye mer verdi for meg.

[65:27.6]

Fordi at å få det bare lagt opp i hendene og sånn, så ja, det kan jo ha verdi det også. Men når jeg vet at det her har jeg ønsket meg to dager siden, eller for et år siden, eller et eller annet som har ønsket meg, og så er jeg der. Så har jeg en finger med i spillet, altså det er jeg som styrer spillet, som da er livet mitt.

[65:47.0]

Og da blir det sånn, det å skape mer egenkjærlighet, det å skape mer selvrespekt. Når vi oppdager det at ja, jeg kan bestemme så mye selv, er ikke prisgitt noen rundt meg. Noen. Ja. Og at, altså verden ligger for våre føtter.

[66:04.9]

Det handler jo om perspektivet og disse begrensende tanker om at jeg er for gammel eller sånn og sånn. Og nei, har det ikke skjedd nå, så, så kommer det ikke til å skje. Men igjen, mye, mye at dette er, det er ikke begrenset. Begrensningene er i tankene våre.

[66:23.3]

Og de er ofte da holdninger og antakelser fra barndommen. Ja. Fordi at, eh, jeg kaller den barneoppdragelsen da, som har vært i veldig mange år. Det kaller jeg det, ganske brutalt å si det, men det, det er makt.

[66:40.3]

Fordi at når vi forteller andre hva de skal gjøre nå, må du sitte pent. Hva i verden betyr nå det? Pent? Sitter du pent eller er jeg pent, eller vi sitter jo helt forskjellig. Sitter jeg pent nok? (ler) Ja. Så når vi, når vi forteller barna hva de skal gjøre da, og hva som er feil og hva som er rett og, og sånn og sånn.

[67:00.5]

Det, for meg så blir det makt. Maktenergi. Når vi bruker kraftenergi i stedet hvor vi da lar dem få lov til å utvikle kraften sin. Hvordan har du lyst til å gjøre det? Har du lyst til det? Vil du det? Hvordan føles det å gjøre det?

[67:16.5]

Ikke at de kommer og fortelle at den tegningen var fin. Men jeg kan jo synes at den var fin. Men du kan jo også spørre da, hvordan føltes det?Er du glad? Koser deg? Har du det morsomt? Wow, har du tegnet? Vi har en annen, eh, skulle gjerne hatt en annen struktur på det her med oppdragelse, for da drar vi opp å si at sånn og sånn skal det være kontra der opplæring.

[67:43.2]

Hvordan vil du teste ut det? Sånn som jeg har hørt en far som sa til barnet sitt at ja, har du gjort det på skolen? Har du tegnet på møblene på skolen? Hvordan har du lyst til å løse det? Ja, men pappa er livredd for at hvis læreren ser oss sånn, hvordan har du lyst til å løse det?

[67:59.4]

Jeg har lyst til å vaske av etter meg. Ja. Vil du at vi skal dra på skolen nå og gjøre det, eller skal vi gjøre det i morgen tidlig før skolen starter? Jeg har lyst å gjøre det med en gang. Okay, så trå nettopp så gjorde han det. Og så var det gutten selv som fant løsningen og så støttet pappaen det da. Istedenfor å si at du da, det var dårlig gjort, nå får du straff.

[68:17.7]

Jeg skal gå og snakke med læreren, og læreren får du sikkert straff av og så videre. Sånn at når vi har mer sånn kraft når til å finne løsningene selv i livet. Vi blir ikke pålagt dem, men vi finner dem. Da får vi en helt annen tilnærming til livet også, istedenfor at det blir sånn at myndighetene er foreldrene våre når vi blir voksne, eller regjeringen blir foreldrene våre, eller de andre eller NAV eller de de andre blir dem det er krav på.

[68:47.6]

Så nå må jeg få. Kontra det her at hva har jeg lyst til, hva vil jeg, hva trenger jeg? Jeg har lyst til å skape livet mitt sånn. Jeg har lyst til å erfare det her nå og så videre. Så da blir vi mer kraftfulle vesener. Og vi er utrolig kraftfulle vesener.

[69:04.5]

Ehm, hva er den største spirituelle innsikten du har fått i ditt liv? Oi, det var virkelig et stort spørsmål. Eh, det her at vi kommer ikke alene til verden på et vis fordi at vi har med det her sjelen på laget, og at sjelen vil alltid, alltid, alltid vårt beste.

[69:26.4]

Alltid. Og da kan jeg stole på det når jeg får beskjed. Sei opp lokalet ditt i dag. Okay, jeg kjenner nesten begynne å grine når jeg skal gjøre det, men jeg drar opp og gjør det. Så, og det å ha den her indre fasiten, GPS'en, sjelen og vite at det er essensen av meg.

[69:45.6]

Det for meg er å leve spirituelt. For jeg er veldig sånn, jeg er jo trønder og er en veldig jordnær person, og jeg liker det veldig sånn du kan bevise det og det er fakta og, og er ikke så veldig høyflyvende av meg for å si det sånn. Veldig jorda.

[70:01.4]

Så det å kunne leve da med det her på laget og vite at vet du hva, det er faktisk noe som, det er en kontakt vi har i oss. Vi kan plugge inn den kontakten opp i pineal kjertelen, og så når vi er der så blir det klarere å høre. Vi hører klarere, vi ser klarere, vi føler klarere.

[70:19.6]

Alt blir tydeligere. Og det er ren fakta. Vi er født med det. Det er ikke noe sånn hokus pokus eller noe rart. Vi er født med det. Og ofte så er det sånn, hvis folk for eksempel, jeg husker jeg som snakket om at du har sett en sånn selvutviklingsbok som var så bra, for det, det var om visualiseringsteknikker.

[70:36.1]

Så hadde hun sittet og visualisert seg og tenkt for seg det hun ønsket seg, og så fikk hun det. Og det er jo helt fantastisk. Og det var sånn som folk, ja, visualiseringsteknikker, det er bra, og det har jeg hørt, og det, det skal jeg også gjøre og så videre. Men tvert du snakker om å gå inn i tredje øyet, så tror folk at det blir noe sånn, og ja, da er det noe skummelt eller noe noen skal velge å tro på og ikke tro på og så videre.

[70:59.8]

Men det er jo senteret for sjelen vår, og vi har det alle sammen. Mm. Det er ikke noe hokus pokus. Når vi sover om natten så er vi der. Og når vi når vi sitter å drømmer oss bort da, eller som jeg kalte det når jeg var liten, for jeg var god til å drømme meg bort, så kalte jeg drømme meg til.

[71:16.9]

For jeg drømte jo veldig om fremtiden og hvor jeg skulle og hva jeg skal bli når jeg ble stor og alt sånt. Store drømmer. Og når vi gjør det så er vi automatisk oppe i tredje øyet. Så vi er der alle sammen. Og så handler det om at kan vi stole på oss selv?

[71:33.4]

Selvfølgelig kan vi det. Det er jo den leken jeg snakket om i stad. Den er ikke bra nok en gang til å stole på den informasjonen jeg sitter og gir til meg selv. Selvfølgelig kan vi alle det. Selvfølgelig, det er din indre stemme. Det er din informasjon. Så det er sånn jeg bruker å si til folk når de går opp i tredje øyet også, enten så kan det være en følelse, det kan være et ord, det kan være et bilde.

[71:53.7]

Alt er informasjon. Alt man opplever når en er i det punktet. Alt er informasjon og alt er ens eget. Og, og det er det jeg synes er så, åh, det er så vakkert, det er så flott, det er så betryggende. Det er så godt.

[72:09.3]

Jeg vet at skjer det ett eller annet i livet mitt så kan jeg lese på. Hva handler det om? Hva kan jeg gjøre? Hvordan skal jeg håndtere det? Og så blir det så, så enkelt og så lett og så kjærlig og så respektfullt. Eh, det blir så verdig på et vis.

[72:26.8]

Kontra der å lete etter svar overalt og, og leke leken ikke bra nok leken da. Og apropos det, så har du jo snakket mye om det, men jeg spør alle mine gjester om dette her. Hva er egenkjærlighet for deg? Egenkjærlighet for meg?

[72:42.7]

Eh, det hadde jeg svart annerledes før enn jeg svarer nå. For nå, nå kjenner jeg egenkjærlighet ut for meg. Det blir nesten sånn, dette er det kleine snitt til å snakke om. Som en sånn god, genuin følelse av som en blanding av respekt, ehm, og sterk kjærlighet og ro og en tilstedeværelse.

[73:07.3]

Sånn at da kjenner jeg at det er akkurat som om dagene nesten blir lengre fordi at jeg er så til stede i meg selv, som jeg aldri har vært i livet mitt. Og det her, den sterkeste formen for egenkjærlighet, den startet nå i november rett før jul.Og fram til nå så har jeg, det er nesten så jeg går og bade den følelsen.

[73:31.5]

Og den får meg til å, den får meg til å gjøre alt som er bra for meg. Den får meg til å, å, eh, om jeg har så vært kjempeglad i andre mennesker før, så blir jeg enda mer glad i dem nå. For jeg ser dem ut ifra lys, ifra mitt eget lys, da indre lys, den, den kjærligheten som jeg nå da har.

[73:50.0]

Mm. Og den er så, nei jeg har aldri opplevd så sterk som den er nå, og den gjør meg veldig godt, og det gjør at jeg velger, ja, mye, mye oftere enn før å ivareta meg selv på gode måter, og at jeg velger meg selv først.

[74:07.6]

Ikke som en sånn egoistisk handling, men som en sånn naturlig trygghet, sikkerhet og ro da. Og så kan jeg faktisk se at enkelte situasjoner, at jeg kan se på enkelte situasjoner og tenke, bra, nå kan jeg beundre meg selv for det at jeg taklet, tålte og tok imot den situasjonen.

[74:29.3]

Når jeg ser tilbake på hvordan hun satt ved, ved senga til mora si for eksempel, så kan jeg se på, så kan jeg beundre den, eh, måten jeg tok imot det på. Den verdigheten og den respekten og den kjærligheten jeg tok imot det på.

[74:46.3]

Og da kan jeg kjenne at det kan jeg enda nå et år etterpå kjenne på. At jeg har det med meg, og at jeg, er, er glad i meg selv fordi at, at jeg da tok imot det så veldig. Så det, den forsterker seg og forsterker seg.

[75:02.5]

Og jeg kjenner at jeg endrer meg og endrer meg i den fordi at jeg kjenner at jeg, at jeg blir mer og mer ro og trygghet og, og godhet da i meg på grunn av det. Ja. Og så det største spørsmålet av de alle, som jeg spør alle, det er, ehm, hva er den dypere meningen med livet fra ditt perspektiv?

[75:25.4]

Å, det er helt klinkende klart å bli kjent med oss selv som spirituelle vesen. Og da mener jeg som både menneske og sjel på samme tid. Sånn at vi vet at vi har med oss sjelen på laget, og at når vi skal ut på dypt vann, at vi vet at okay, si stopp da, når jeg ikke kan gå lenger til sjelen.

[75:45.5]

Så da vet jeg at jeg kan gå dit og ikke lenger. Takk skal du ha for at du sier ifra til sjelen, (puster ut) og så tåler jeg såpass. Det er iskaldt, det er, er vondt eller vanskelig, ikke noe. Og så plutselig så kan jeg kjenne, ehm, at jeg blir kjent med meg selv. Når jeg går ut på dypet eller jeg går ut i kaldt, kaldt vann som en metafor da, ehm, eller jeg står i situasjoner, og så har jeg den her tryggheten som vet at jeg kan si ifra til sjelen min, stopp meg når det er riktig.

[76:15.0]

Si ifra når jeg må gjøre sånn. Hvis jeg er ute og kjører, si ifra når jeg skal svinge, hvis dette er ett eller annet. Og det, det, ja, det er så, det å bli kjent med seg selv på den dype måten. Det er sånn som jeg kjenner at jeg, åh, unner alle!

[76:31.2]

Tenker jeg, i barnehagen skulle vi ha startet med det her. At du kan bli kjent med deg selv. Hele poenget med å være her. Jeg blir kjent med meg selv i alle situasjoner. Nå er du sint, og ja, da blir du kjent med den delen av deg. Nå er du lei deg, da blir du kjent med den delen av deg, og det er også okay.

[76:48.4]

Hva trenger du da? Og da har vi fått en verdifull, verdig, respektfull, varm, vennlig, kjærlighetsfull verden. Ja. Så det, men det kan vi jo skape hver og en av oss inni oss først og fremst.

[77:06.1]

Og så kan vi skape det i verden etterpå. Jeg tror vi er på vei. Det tror jeg også. Hva er ditt siste budskap til de som lytter eller ser på i dag? Å, kast denne leken. Slutt med den leken, ikke-bra-nok leken. For vet du hva? Alle sammen er vi så fantastiske.

[77:23.9]

Det er sånn for alle og en som har blitt lest eller har lest seg selv, så vet de mer at vet du hva? Vi er så mye større enn vi tror. Vi er så mye større enn der disse tankene som løper løpsk, enn der følelsene som kan løpe løpsk. Vi er så mye større enn det vi tror.

[77:41.2]

Så det ønsker jeg for alle sammen. At alle skal forstå. Takk for at du kom tilbake på podcasten, Marit, og takk for alt det fantastiske arbeidet du gjør, og ikke minst alle kursene vi har skapt sammen som du har på "Wisdom from North" som er en glede å dele med, med andre, og gratulerer igjen med tyve års jubileum!

[78:01.6]

Tusen hjertelig takk og takk til deg også! Veldig, veldig fint å samarbeide sammen og skape verden til et bedre sted. (musikk)