Frihet fra sukker og mel for mer selvkjærlighet! Med Irina Lee

[00:00.1]

Og da, når jeg ser liksom hele livsverket, eh, liksom bare bli stengt ned over natten. Da gikk jeg inn i så mye frykt som jeg ikke har kjent på noen gang tror jeg, og i likhet med alle andre, ikke sant? Det er jo boliglån, og det er barn og ting som skal driftes.

[00:15.3]

Og da så jeg bare registrerte at jeg bare begynte å spise mye mer, og det var som om en, altså sånn eureka moment, som liksom en lyspære ble tent. Nå hadde jeg skjønt det. 10. oktober er min første dag uten sukker og mel, eh, og jeg har ikke sett meg tilbake siden.

[00:33.9]

Så for det første så fjerner vi jo alt det der hjernetåket. Den forsvinner jo også. Det gjør jo at jeg tenker klarere og liksom føler meg smartere. Og så bare våren 2023 så får jeg rett og slett en beskjed om at du skal gi ut, eh, Joe Dispenzas bøker på norsk.

[00:50.7]

Og når vi tar kontroll over tankene våre, så tar vi egentlig indirekte eller direkte kontroll over følelsene våre også. Og så kan vi begynne å tenke oss hva tror vi skjer? Hva tror vi liksom danner grobunn for best helse? Og det er jo veldig lett, ikke sant?

[01:06.0]

Det må være veldig gunstig å komme seg ut av stress og inn i kjærlighet. Det handler om hvordan vi tar kontroll på tankekraften vår. (intromusikk) Irina Lee, velkommen skal du være!

[01:24.5]

Tusen takk, Anneke. Dette har jeg gledet meg til. Jeg har jo vært på din podkast. Det var kjempespennende. Vi gikk ganske dypt, og det tenker jeg vi skal gjøre i dag også. Du er jo journalist, coach, business coach, eh, multi-passionate vil jeg si.

[01:41.8]

(latter) Online gründer og du er skaper av Spis deg fri, Skriv deg fri, eh, Pust deg fri (latter) har veldig mye frihet i livet. Er det riktig å si? Det kan vi si er den røde tråden i alt jeg holder på med.

[01:57.7]

Det er godt oppsummert. Og du har jo, også nettkurs hvor du hjelper folk å gå ned i vekt blant annet. Men ikke bare det, men også få en sunnere livsstil som du står litt på barrikadene for, synes jeg er på en positiv måte, og det tenker jeg vi skal snakke litt om, eh, og også denne broen mellom det energetiske i maten, eh, og valg vi tar i forhold til hva vi spiser og hvordan det kanskje henger sammen med vibrasjon, frekvens og selvkjærlighet.

[02:28.5]

Men før vi gjør det, så er jeg nysgjerrig på litt din reise. Eh, hvordan var det du ble opptatt av å skape frihet i livet ditt? Takk for et godt spørsmål, fordi, eh, og før vi begynner så må jeg bare si at jeg synes det er så kult at du løfter frem disse aspektene rundt mat og helse, fordi det er faktisk noe jeg i løpet av de ti årene jeg har jobbet med det, aldri har snakket høyt om.

[02:52.2]

Så det er fantastisk. Takk for anledningen! Takk for invitasjonen. Og litt med bakgrunn så, grunnen til at jeg er så lidenskapelig opptatt av alle former for frihet er jo nettopp at jeg har opplevd det motsatte. Jeg har opplevd hvordan det er å være ufri, ehm, da er jo motivasjonen når jeg knekker noen koder på hjemmebane, så tenker jeg sånn.

[03:13.8]

Jeg er jo journalist. Jeg har jobbet som journalist i tretti år, så da tenker jeg at jeg kan ikke sitte og holde på disse hemmelighetene selv. Så da må jeg jo liksom få denne kunnskapen ut. Så det er jo det som på en måte er det jeg har brukt de siste, ikke bare ti, men la oss si femten tjue siste årene på hvor jeg har jobbet for meg selv og skrevet bøker og holdt foredrag og holdt kurs, så har dette på en måte vært, ja, den røde tråden.

[03:37.0]

Og hva var det det startet med? Var det Spis deg fri, eller var det Pust deg fri eller Skriv deg fri? (latter) Nei, det startet med var faktisk Shoppingfri. Åh! Det var tilbake i 2012. Da er det en god venninne av meg som heter Ida som sier at hun har bestemt seg for å ta et år uten shopping.

[03:56.7]

Og det synes jo vi var alle sammen, hun og jeg og venninnen vår Charlotte. Vi var alle tre småbarnsmødre. Vi hadde fått to barn hver, eh, og opplevde liksom at livet vårt var fylt opp av ting. Eh, og Ida hadde kommet til et punkt hvor hun kjente at nå var det nok. Så i januar 2012 så inngår vi tre en pakt.

[04:15.2]

Vi tar hverandre i hånden, eh, og sier at nå skal vi kjøre 2012 uten shopping. Eh, og jeg vil ikke si at jeg var en sånn storkonsumist, men det ble jo alltid noe. Og jeg har jo vært alltid flink til å liksom handle på nyttårssalg og tre for to og alt det som man holder på med da.

[04:33.1]

Ehm, så var det da gå gjennom det år i 2012 og så oppleve den enorme friheten det innebar å takke nei. Eh, det jeg trodde skulle bli et kjempeoffer og en utrolig prøvelse ble faktisk det motsatte. Jeg kjente en frigjøring.

[04:50.2]

Og da endte det med at jeg skrev en bok om dette, og den gikk jo veldig bra, og jeg ble invitert på alle mulige slags debatter og endte til slutt hos Anne Lindmo og satt og debatterte konsumsamfunnet med finansministeren vår. (latter) Så det tok liksom litt av.

[05:07.1]

Og det startet-- det var ikke min ambisjon da jeg startet. Det var et veldig privat og personlig prosjekt. Men så ledet det til det ene og det andre og det tredje. Og så hører det da mer til i, på hjemmebane. Altså, i mitt lille privatliv så hadde jo jeg slitt med vekt og overvekt da siden jeg var ti år gammel.

[05:26.2]

Så i veldig ung alder så har jeg skjønt at det er mye trøst i mat. Det er mye trygghet i mat. Det er, altså mat er en ekstremt effektiv måte å, hva skal vi si, håndtere følelser på?

[05:42.2]

Både de gode og de dårlige følelsene. Og dette er jo så skambelagt å ikke få det til rundt mat, fordi at overvekt og fedme er noe du bærer veldig synlig på kroppen. Så mens jeg fikk til veldig mye på, la oss si det, eh, det livet, den delen av livet som var synlig for folk.

[06:00.6]

Nemlig karrieren min og jobben jeg fikk og oppdragene jeg ble tildelt og sånne ting.Der var det jo ikke noe å si på det. Det var helt strålende, jeg gikk rett til himmels. Men på innsiden så strevde jeg jo hele tiden med det der enorme selvhatet, den selvpiskingen og det å forsøke og forsøke med nye kurer hver mandag, og så bare oppleve at jeg mislyktes på gang-- eh, på nytt og på nytt.

[06:26.0]

Så da er det i tjue femten at jeg oppdager en metode fra Amerika, eh, hvor det er en amerikansk psykolog som har en helt annen tilnærming til dette overvektsfeltet. Så hun legger til grunn psykologiske prinsipper istedenfor å si det vi alle har hørt at du må bare spise mindre og trene mer.

[06:47.6]

Det hadde jeg jo forsøkt gjennom flere tiår uten å få det til. Hun sier at det er rett og slett hjernen vår som blir kidnappet av enkelte typer matvarer, og de to matvarene som er gjennomgående for alle som sliter med overvekt og fedme, det er sukker, og det er mel.

[07:06.1]

Så hvis vil vi-- hvis vi vil gjøre noe med problemet, så må vi kutte ut de to tingene som skaper problemet. Og det var som om en sånn eureka moment, som om liksom en lyspære ble tent. Nå hadde jeg skjønt det. Eh, det var altså syv oktober tjue femten bestemmer jeg meg for å starte, så dagen etter, åttende oktober, er min første dag uten sukker og mel.

[07:32.5]

Og jeg har ikke sett meg tilbake siden. Jeg går ned all min overvekt i løpet av to hundre dager. Det er så effektivt at jeg til og med går for langt ned. Går ned for mange kilo rett og slett. Og det er jo helt absurd for en dame som er nesten førti og som aldri har fått til dette med mat.

[07:51.4]

Eh, og så bruker jeg hundre dager til på å finne ut hvor i landskapet jeg skal ligge. Hva innebærer det å være normalvektig i en voksen kropp? Og da siden tjue seksten så har jeg undervist om denne metoden til andre. Wow, spennende!

[08:08.4]

Ehm, betyr det da at du ikke har spist sukker eller mel i det hele tatt, eller er det i bare mindre doser? Nei, det betyr totalt avhold. Så det er liksom at jeg behandler meg selv som om jeg var en misbruker eller en alkoholiker, for jeg vet at-- ikke sant, og der er vi forskjellige.

[08:25.0]

Det kan jo hende at du, Jannicke, hvis jeg setter frem en skål nå med diverse greier, enten det er smågodt eller hvetebakst eller hva det måtte være, så kanskje du tar en eller to eller tre biter og så er du happy. Hvis den skålen står mellom oss, så har jeg kanskje tatt en eller to eller tre biter, og så har jeg lurt på når skal Jannicke gå sånn at jeg kan tømme resten av skålen?

[08:43.7]

Åja, det er såpass ja. Ja. Ja, for den dag kommer nat- Nei, ikke sant. Og da blir det ekstremt vanskelig for folk som aldri har kjent på det uimotståelige suget å skjønne, hvorfor skal du være så ekstrem, Elina? Hvorfor kan du ikke bare kose deg litt, slappe av litt, ikke vær så rigid.

[09:01.2]

Det er jo lett for en som kan regulere dette her. Det er lett for dem å si. Men for meg så vet jeg at det er mye enklere å si nei takk og bare stå over hele kalaset enn å prøve å liksom, hvor mye kan jeg ta nå i påsyn av andre uten at det vil virke påfallende?

[09:19.7]

Ja, fordi at vi vet jo ikke heller med alkohol... Altså, det er jo de som kan bli avhengige sånn, mens andre aldri får noen fysisk avhengighet. Og vi vet jo egentlig ikke hva vi tåler og ikke. Så, og vi er så individuelle tror jeg.

[09:35.2]

Nettopp det at jeg også heller ikke har noe, eh, problem med å stoppe å spise sukker. Jeg synes ikke det er så... Jeg kan ta et par stykker, og så er jeg fornøyd egentlig. Og jeg sluttet bare når jeg var fjorten jeg, med å spise sukker fordi at jeg hadde tenkt å slanke meg da. Så jeg tenkte det var lurt, og så bare fortsatte jeg fordi jeg fikk ikke noe lyst på det.

[09:53.2]

Og det er kanskje sånn det blir. Eller, eller gjør det ikke det at du mister faktisk misten på det? Det er faktisk akkurat sånn det blir, og det er det som er grunnen til at man får det til over tid. Hadde jeg skullet holde på med disiplin og viljestyrke nå på tiende året, det hadde jo ikke gått.

[10:09.6]

Det er jo det som er så fantastisk med hjernen vår, den er jo plastisk. Ting er ikke liksom hogget i stein. Vi kan endre hjernen så lenge vi lever. Ehm, og hjerneforskerne trodde at hjernen fortsatt å utvikle seg det vi tror var tjue fem. Og så måtte de oppjustere fordi de så at det var fortsatt store endringer som skjedde etter fyrti tjue fem.

[10:27.6]

Så ble tallet oppjustert til trettito, og nå er det oppjustert videre. Og jeg er jo av den overbevisning om at hjernen den endrer seg så lenge vi lever. Selvfølgelig, hvis vi legger til rette for at den har et miljø, da, som er på en måte legger, legger grunnlaget for læring og utvikling.

[10:46.9]

Og det som jeg hadde lyst til å fortelle deg, Jannicke, som jeg rett og slett ikke har snakket høyt om før, det er jo nettopp det som skjer når jeg kutter ut sukker og mel. Mel virker jo på kroppen på samme måte som sukker, hvis man ser hva som skjer sånn rent fysiologisk. Det er derfor de to tingene må kuttes ut, liksom samtidig.

[11:04.5]

Det som skjer da er at jeg i løpet av den vinteren, tjue femten, tjue seksten, får altså innsikter og ideer og hva skal jeg si? Jeg har ikke klart å sette ord på det før senere, men det jeg skjønner er at min intuitive kraft, min intuisjon, vekkes til live i løpet av denne prosessen.

[11:30.2]

Så det er som om, for det første så snakker mange om at de får sånn hjernetåke hvis de har spist mye sukker eller mel eller hvetebakst eller kaker eller hva det måtte være. At liksom, de våkner dagen derpå med nesten en sånn hangover følelse.

[11:46.7]

Og man kan faktisk bli, kalle det bakfull av maten, så det er helt reelt. Så for det første så fjerner vi jo alt det der, den der hjernetåken. Den forsvinner jo, så det gjør jo at jeg tenker klarere og liksom føler meg smartere.

[12:03.5]

Så det har jo en drept effekt. Men det er noe annet, og jeg tror all den forskningen som er kommet de siste ti årene på dette feltet, nemlig at det skjer noe med tarmen.-tottene, det skjer noe nede i fordøyelsessystemet vårt. Og vi vet jo at vi har faktisk flere hjerneneuroner i fordøyelsessystemet enn i hodet.

[12:25.6]

Så når vi faktisk endrer sammensetningen av maten vi spiser og kall det gjerne mer høyfrekvent mat, jeg liker det begrepet, så lager vi bedre forutsetninger for å-- altså at magefølelsen da, for å kalle det det, får bedre vekstvilkår.

[12:45.6]

Så i dag, ti år senere (ler) så tar jeg altså alle mine beslutninger kun basert på magefølelse. Jeg har rett og slett bare tenkt at hjernen, den har jeg brukt for, for å løse problemer og sånn. Men når skal ta viktige beslutninger, da må jeg sjekke med, sjekke inn med magen.

[13:06.3]

Ja, det er flere spirituelle mystiker og vitere som sier det at vi var ikke ment for å ta beslutninger, eh, gjennom tankene nødvendigvis, men gjennom det intuitive da, hvor vi får en slags veiledning fra det innerste inne. Og jeg er litt nysgjerrig på dette her med energi og frekvens i forhold til mat da.

[13:26.2]

Fordi at jeg tenker at når vi ønsker å utvikle oss og, eh, bli en større versjon av oss selv og bli kjent med oss selv og ta vare på oss selv, så er det også viktig å se på maten. Og jeg har ikke fokus-fokusert så mye på det på podcasten fordi at det er så individuelt dette her med mat, og jeg synes det er så enormt tema.

[13:50.1]

Men det jeg er litt opptatt av er energien i maten, fordi at den bærer jo en energi, og det er mange som kjenner til den David Hawkins, eh, Map of Consciousness med ulike emosjoner som vibrerer på en viss frekvens.

[14:07.6]

Og du har de lavere frekvensene, ikke sant, som er mer tyng-tunge energier, og så har du de høyere. Og på samme måte så tror jeg også, eh, blant annet kjøtt da som-- altså, hvis en okse er behandlet dårlig, ikke sant, så påvirker jo det kjøttet som igjen påvirker oss, eh, til ganske stor grad da.

[14:27.7]

Hvis dyret er stresset, så er det vi som spiser det stresset for eksempel. Og ja, jeg tror grønt og friskt og frukt og sånne ting bærer en lettere energi da. Og jeg kjenner meg bare bedre jo mer jeg spiser lett mat og grønt, og så blir jeg litt tyngre når jeg spi-spiser kjøtt da.

[14:49.5]

Eh, ikke det at jeg aldri spiser kjøtt, eh, for det gjør jeg av og til, men jeg kjenner at jeg føler meg bedre når jeg ikke gjør det (ler) Eh, som er kanskje mer sånn sosialt og høflig at jeg faktisk spiser kjøtt da. Ehm, og, og da lurer jeg på om (kryssprat) Ja, nettopp denne energien i mat om du har lyst til å dele litt om det?

[15:09.2]

Ja, og jeg, eh, det jeg skulle ønske-- eh, det skal jeg faktisk undersøke videre i etterkant av denne samtalen, fordi jeg er helt sikker på at ulike typer råvarer bærer med seg ulike typer frekvens. Det må de jo nødvendigvis gjøre. Eh, jeg skulle ønske jeg kunne lagt frem den samme pyramiden som viser hva som er mest høyfrekvent og ikke det.

[15:28.5]

Det har jeg dessverre ikke, men det skal jeg søren meg finne ut av. Om det er akkurat sånn som du sier, og dette er jo egentlig bare sunn fornuft. Hvis du tenker deg på industri- fremstilte produkter. Det kan være ultraprosessert.

[15:45.7]

Det kan være store kyllingfarmer hvor dyrene aldri ser dagslys. Eller så kan du sammenligne det med, eh, se for deg et epletre i hagen på sensommeren. Som du vet at det eneste det treet har fått er kjærlighet og sol og regn og varme.

[16:03.5]

Bare det å plukke en solmodern frukt fra et tre og så bare smake på det eplet, fremfor å ta et sånt knollgrønt perfekt looking eple på fruktdisken, ikke sant, på, på dagligvarebutikken som kanskje har reist, eh, halve kloden rundt.

[16:23.3]

Altså, det er nesten egentlig bare å kjenne etter. Man kan, man kan sense det. Eh, og når det gjelder den matplanen vi følger i SpisDietpi, så handler det kort fortalt om råvarebasert mat. Så vi spiser alt som er ekte, for å kalle det det.

[16:42.0]

Ehm, så vi spiser kjøtt, men vi spiser ikke pølse eller farseprodukter hvor det er blandet inn masse greier. Eh, så du kan egentlig bare ta en hvilken som helst-- altså de aller, aller beste produktene er jo de som kommer uten emballasje, de som bare ligger som råvarer i butikken.

[17:00.9]

Da snakker vi gulrot. Du kan tenke deg en fisk i fiskedisken er et stykke kjøtt. Altså, det er jo på en måte den optimale maten vi kan spise. Det er det vi er ment å spise. Men la oss si at du skal ha noen plastinnpakkede produkter, så kan du egentlig bare se på en pakke pølser da. Nå sjekket jeg dette her forleden, eh, for vi snakket om konseptet grillmat.

[17:19.3]

Så tok jeg opp en pakke med pølser. Skal ikke si hvilket merke det er, men det kan kjøpes i alle landets dagligvarebutikker. Trettitre prosent kjøtt i pølser. Og da er grunnen til å stille spørsmål om hva er de resterende seksti syv prosentene? Eh, det er i hvert fall ikke mat.

[17:36.0]

Det er noe tilsetningsstoffer. Det er noe greier som skal øke vekten på disse produktene. Det kan være noe mel eller stivelse eller, ja, fortykningsmidler etcetera. Og dette er ikke ting som vi fra naturens side er ment å, å spise, så det er bare litt som en tankevekker.

[17:54.8]

Man trenger ikke å liksom ta noen doktorgrad i, i ernæring for å skjønne dette her, det er egentlig bare å kjenne etter. Hva føles riktig? Eh, og det tror jeg vi alle sammen-- hvis vi bare kjenner etter, så har vi den evnen til å skille liksom bra fra dårlig.Mhm. Og ja, bare en kommentar om det da.

[18:12.5]

Så husker jeg jeg gikk på et kurs en gang, og de snakket om at for eksempel når du skal lage middag da eller bake en kake, så er det så viktig hva slags intensjon du har med den kaken eller med middagen. Eh, enten det er om man gjør en velsignelse for de som er religiøse, eller at du sender god energi til den maten da fordi at du tar den jo inn.

[18:34.1]

Inn i systemet ditt, og det påvirker deg da. Og så tenker jeg dette også henger litt sammen med selvkjærlighet, fordi at det handler jo om, tenker jeg, å ta inn det som gjør meg godt, at jeg føler meg bra. Og samtidig så tror jeg det er sånne gode sirkler og det er onde sirkler.

[18:52.4]

Så når vi er i den gode sirkelen, ikke sant, spiser mer og mer sunt, føler oss bedre og bedre og, eh, kanskje vi ikke blir overvektige lenger og så videre, så er det lettere å dra på en joggetur eller trener. Og når du da begynner med masse sukker så okey, ikke sant? Litt sånn fristelser og det blir mer og mer, så blir du slappere og slappere og så går frekvensen ned.

[19:12.0]

Og kanskje du går på selvtillit enda mer. Får dårligere selvtillit, begynner en onde sirkel. Nå orker jeg i hvert fall ikke å trene. (latter) Og det er der jeg tror, ehm, der er det ikke alltid en quick fix. Jeg tror kanskje at selvkjærligheten også må komme sammen med maten da.

[19:31.8]

Hvis du skjønner at jeg ønsker en endring fordi jeg ønsker å ta vare på meg selv. Eh, er det noe du også er opptatt av? Altså begge dimensjoner av det da? Ja, det er kjempefint at du bringer opp det aspektet, fordi det er kanskje det vi bruker mest tid på å snakke om i kursene våre.

[19:49.6]

Nettopp det med dilemmaet mellom forventning - hva alle andre forventer og ønsker at jeg skal gjøre og være med på, og det behovet jeg har for å ta vare på meg selv. Og jeg tror her min erfaring, det gjelder selvfølgelig menn også, men der er vi kvinner i særklasse på å liksom utstøtte oss selv og takke ja og være med på fordi at vi ønsker å tilfredsstille eller prise menneskene rundt oss.

[20:15.4]

Så bare som et veldig konkret eksempel om du er invitert hjem på middag til svigermor. Der har hun laget liksom verdens beste eller kransekaker eller hennes spesialkjeks eller hva det måtte være. Og du vil jo ikke skuffe svigermor, og du har ikke heller lyst til å at kjæresten din eller mannen din skal på en måte måtte unnskylde eller forklare eller forsvare dine valg.

[20:39.8]

Og så kommer dilemmaet at jeg vet at jeg har det best uten sukker eller mel. Svigermor har nå i beste mening servert denne pavlovaen. Hvor går-- hvordan kan jeg imøtekomme hennes ønske om å skjemme bort oss eller skjemme bort meg og liksom by på det beste hun vet og samtidig ivareta meg selv?

[21:01.0]

Og det er akkurat dette vi rett og slett må øve oss på da, å takke nei, samtidig som vi kan anerkjenne den gesten svigermor eller hvem det måtte være har gjort da i møte med oss. Så det har jo ført til at jeg har hatt mange og lange samtaler.

[21:16.8]

Ehm, her også-- du har hun venninnen som, eller venninnen eller bekjente eller kollegaen som er sånn, å kom hen her Nina, ikke vær så kjip, bare ta et glass. Ikke vær så, ikke vær så dusjøsen, ikke vær så ekstrem. Da føler jeg kanskje ikke at det ligger så mye kjærlighet i det eller omtanke i det, da føler jeg kanskje at det er mer kritikk.

[21:34.6]

Da er det helt lov å bare si nei takk, ellers takk. Men hvis du kjenner at noen virkelig prøver å varte deg opp, så er det lov å liksom-- det jeg ofte har gjort da det er liksom ta vedkommende i hånden eller gi-- liksom se vedkommende i øynene og si sånn, vet du hva?

[21:50.0]

Tusen takk! Jeg har jo spist denne kaken hundre ganger før, jeg vet at det er verdens beste. Det er ingen som lager sånn kake som deg. Og så skjønner du det, svigermor, at du vet jo at jeg finner på nye ting hver mandag. Akkurat nå så holder jeg på med en sånn greie uten sukker og mel, så jeg må bare takke nei. Men du er bare så skjønn og tenk at du husket at jeg elsker den kaken!

[22:11.1]

Sånn at det får frem budskapet at jeg er glad i deg likevel. Jeg anerkjenner at du har prøvd å ta vare på meg, og så takker jeg nei likevel. (latter) Veldig bra! Så, ja, men jeg tenker at det er noe-- akkurat det der å praktisere selvkjærlighet.

[22:26.4]

Det er jo lett å forstå at vi må ta vare på oss selv, men det kan være så vanvittig vanskelig å få det til i praksis, nettopp fordi jeg har ikke lyst til å skuffe deg. Jeg kjenner på forventningene dine. Jeg vil jo være en likendes person som bare kan liksom være lett å ha med å gjøre.

[22:42.0]

Jeg har ikke lyst til å være oppfattet som kantete og vanskelig, men likevel så må jeg minne meg selv på at ansvaret for å ta vare på meg, det kan jeg ikke delegere. Jeg kan ikke forvente at du, svigermor, kollegaene mine, alle sammen skal vite hva jeg til enhver tid spiser og ikke.

[22:58.2]

Det ansvaret må jeg ta. Så da må jeg ta det ansvaret, og så minne meg selv på at jeg er faktisk den viktigste personen i mitt liv. Det er så brutalt og så enkelt. Og så tror jeg det kan være en grad av selvsabotasje der også med mat.

[23:18.4]

Absolutt. Jeg har snakket med flere som bare får det over seg at nå må jeg bare spise masse, og så er jeg hjemme og så bare går alt ned. Og det døyver en eller annen smerte, og jeg vet at det er ikke bra for meg. Men så er det en eller annen lettelse i å bare gi slipp da, og være litt sånn djevelsk mot seg selv.

[23:41.3]

Og da blir jeg nysgjerrig på, ikke sant? Du sa at du hadde noe forakt eller ikke var glad i deg selv. Selvhat sa du. Ehm, fra du var ti år så utviklet du, eh, overvekt da. Når du da, eh, ble tynn som du er nå og mestret dette med maten, endret det også ditt forhold til deg selv, selvkjærligheten?

[24:05.5]

Det er kjempe-- kjempespennende spørsmål, fordi det som skjer da-Når jeg er åtte år gammel, så dør mammaen min av kreft. Og på åttitallet så var det det rådende regimet den gang.

[24:21.1]

Det er jo helt utrolig å tenke på for oss som har barn og som har hatt en åtteåring i hus. Vi vet jo hvor mye en åtteåring skjønner. På åttitallet så var tanken barna beskyttes best hvis ikke de involveres. Dette trenger ikke de vite om.

[24:36.2]

La-- det er nesten sånn at det er flere jeg kjenner på min alder som ikke en gang ble invitert til sine foreldres eller besteforeldres begravelse, fordi at man tenkte at det ville være en så stor belastning for barnet. Sånn at det blir jo helt absurd, ikke sant? Men de gjorde så godt de kunne på åttitallet. Så det som da skjer hjemme i familien vår er at dette er egentlig ikke noe vi snakker om.

[24:57.4]

Det er liksom ikke noe vi egentlig får bearbeidet, og i hvert fall føler ikke jeg som den åtteåringen som står igjen helt forvirret og bare hva, hva skjedde her liksom? Kommer ikke mamma hjem igjen liksom? Så oppdager jeg at mat er en fantastisk, eh, hva skal vi si?

[25:16.4]

Både tilgjengelig og veldig effektivt for å døyve, eh, la oss si sorg da. For å bruke det som et eksempel. Og så er det jo det at du kan egentlig bare se for deg hvis du har en, om det er et barn du passer, om det er et eget barn, eller om det er noen du kjenner.

[25:33.2]

Du kan se fra den scenen på lekeplassen. Det er en treåring som tryner, faller og slår seg og får blødende skrubbsår på begge knærne. Så kan du se for deg den forelderen som bare tar den ungen opp og fanger og bare å stakkars lille venn, la deg blåse. Her har du et godteri eller her har du en is, ikke sant?

[25:50.5]

Vi avleder, vi belønner. Vi trøster med mat og sukker da spesielt. Så i hjernen vår så blir disse to tingene over tid koblet veldig, veldig tett sammen. Jeg kjenner på ubehag. Jeg griper til sukker. Jeg kjenner på kjedsomhet. Jeg går og lager meg noe mat.

[26:06.6]

Jeg kjenner meg trist og ensom. La meg se om jeg har noe is i fryseren. Så kroppen vår får faktisk det den vil ha, altså dette belønningssenteret i hjernen. Og det er her vi er på kjellet da, ikke sant, der cirka tredve prosent av befolkningen som har anlegg for å utvikle avhengighet.

[26:25.0]

Det er det forskningen viser. Så la oss si at du er så heldig eller uheldig å være den kategorien som er disponert for avhengighet, så skal det ikke så veldig mange sånne interaksjoner mellom mat og følelser før dette noe er blitt liksom hånd i hanske. Da helt uten at jeg en gang tenker på det.

[26:43.7]

Idet ubehaget kommer, så tenker jeg, hvis jeg bare putter på noe sukker, altså jeg tenker det ikke, men jeg bare ser på automatikken, så vet jeg at hjernens belønningssenter kommer til å lyse opp, og jeg får den reliefen da som jeg er ute etter. Noen, ikke sant, du er inne på overspisningslidelse, og dette er jo bare nå i nyere tid blitt anerkjent som en diagnose.

[27:04.5]

Ikke i Norge ennå, men internasjonalt er dette nå en diagnose. Eh, og da er det jo snakk om at-- og det er faktisk ti ganger så mange som sliter med overspisningslidelse enn anoreksi som er den spiseforstyrrelsen vi har hørt mest om. Så da er det jo da snakk om at vi ved å spise store, store mengder mat, mye mer enn det kroppen egentlig er bygget for, får denne her kjemiske eller hormonelle responsen som gir en følelse av lettelse eller relief, sånn som store mengder alkohol kan gjøre.

[27:37.4]

Så vi forsøker å, hva skal vi si, håndtere emosjoner ved hjelp av mat eller ikke? Eh, men selvfølgelig, det er jo ikke noe løsningen. Det er en, det er en quick fix. Det gir en midlertidig relief da her og nå.

[27:57.9]

Men selvfølgelig i likhet med all avhengighet gir jo veldig destruktive og negative konsekvenser på sikt. Så tilfrisningen ligger da i å stå i ubehaget her og nå. Tåle og kjenne på ensomheten.

[28:13.8]

Tåle og kjenne på sorgen eller smerten eller savnet eller sinne eller hva det måtte være uten å spise på det, uten å liksom skylle det ned eller døyve det ned med alkohol eller piller eller mat eller hva det måtte være. Og så kan vi få større frihet på sikt.

[28:31.3]

Dette er noe vi må øve oss på. Akkurat sånn som de som prøver å bli tørlagt fra alkohol eller andre rusmidler da. Og hvordan var det for deg når du da skulle tåle dine undertrykte følelser og sorg da rundt din mor?

[28:48.7]

Ja, og det her er jo ting som er-- dette holdt jeg på-- jeg fant jo da denne metoden i 2015. Da var jeg trettini år gammel. Så hadde egentlig båret på disse greiene i tredve år, ikke sant? Eh, så det var en som sa, og jeg kjenner meg veldig igjen i det.

[29:07.1]

Idet jeg slutter å døyve alt ned, så kom det jo vanvittig mye greier opp, ikke sant? Og bare og hei og hå liksom. Og så måtte jeg ta stilling til det, og så måtte jeg forholde meg til det, og så måtte liksom se på min egen utålmodighet, og så måtte jeg se på min egen, mine egne mønstre for å håndtere sinne og hvordan jeg har skreket på barna.

[29:27.0]

Det er masse sånn der jeg er ganske sånn dramatisk egentlig når vi skal begynne å se på verden hvordan den egentlig er. Men det som er-- jeg tror nok at alle sånne, hva skal vi kalle det da? Oppvåkningsprosesser eller rensingsprosesser?

[29:42.2]

Det innebærer ubehag, og så bare det å bli betrygget på at dette hører med. Det er ikke farlig. Jeg får ikke mer servert enn jeg tåler. Så det er egentlig det. Jeg har liksom valgt å vende det til nysgjerrighet da, og bare liksom.

[29:59.0]

Hva mer er det som kommer til å dukke opp under her? (ler) Så det har vært en spennende, spennende reise. Eh, veldig frustrerende til tider. Jeg har hatt lyst til og også hatt tilløp til tilbakefall ved flere anledninger gjennom disse tiårene. Kan jo nevne det mest ekstreme eksempelet.

[30:16.3]

Det var jo under covid.Mars 2020. Da hele verden stopper opp. Min virksomhet blir jo egentlig kansellert over natten fordi, eh, det året hadde jeg i 2019 hadde jeg bare hatt nettkurs, og så fant jeg ut at jeg savnet veldig det der interaktive å møte folk og sånn.

[30:33.1]

Så 2020 så hadde jeg trappet ned på nettkurs og så hatt linet opp masse events og workshops og fysiske samlinger. Og da var det sånn, og jeg skjønner at myndighetene måtte dra liksom streken et eller annet sted, men da var det jo-- fikk man jo ingen form for kompensasjon for alle de eventene som var planlagt, men som måtte avlyses på grunn av regler om om samvær.

[30:56.9]

Så da hadde jeg egentlig spent bein på meg selv på to måter da, jeg hadde egentlig avviklet eller nedskalert nettkurs virksomheten, oppskalert live kurs virksomheten som nå ble på en måte kansellert med en pennestrek. Og da, når jeg ser liksom hele livsverket liksom bare blir stengt ned over natten.

[31:16.5]

Da gikk jeg inn i så mye frykt som jeg ikke har kjent på noen gang tror jeg, og i likhet med de andre, ikke sant, det er jo boliglån og det er barn og ting som skal driftes og ansatte, ikke sant? Alt skal selvfølgelig gå sin gang. Og da så jeg bare registrerte at jeg bare begynte å spise mye mer enn jeg egentlig vanligvis gjør.

[31:39.1]

Og jeg spiste ikke da-- jeg gikk ikke tilbake til sukker og mel, ehm, men det jeg da gjorde det var å spise vanvittig fet mat. Jeg spiste mye mer avokado. Jeg spiste soltørkte tomater i olje. Jeg spiste masse nøtter.

[31:54.8]

Jeg spiste fete oster, og det var som liksom nervesystemet mitt fortalte at nå må vi bare polstre på oss litt her, for vi nå går vi inn i en usikker og på en måte utrygg fremtid. Så etter en måneds tid så har jeg lagt på meg fem kilo.

[32:11.4]

Altså, det går jo fort når vi først setter i gang (ler) . Da bare måtte jeg ta meg i det og så bare oisann, heisann hoppsann! Hva skjer her nå? Og så har jeg jo etter hvert liksom mange teknikker for å finne ut hvordan har jeg det egentlig? Jeg kan bare se på min egen atferd at nå har jeg det ikke bra.

[32:29.1]

Så stoppet jeg opp og så innså jeg at jeg er kjemperedd. Jeg er veldig utrygg. Ehm, men så vet jeg jo at det finnes mye mer effektive metoder å håndtere min utrygghet på enn at jeg skal sitte alene på kjøkkenet og spise. Så da begynte jeg å snakke høyt om det.

[32:46.6]

Jeg lagde livesendinger om det. Jeg satte ord på det. Jeg hadde gode venner, eh, ikke sant? Fagpersoner jeg kan ringe til for å rett og slett praktisere egenkjærlighet istedenfor det som fort kan bli selvskading da. Ja. Så bra at du ble så bevisst på det, fordi jeg bare tenkte forleden dag på noe jeg ble bevisst på i meg selv.

[33:09.0]

Så tenkte jeg herlig at jeg har gått et helt liv, og så har jeg ikke vært bevisst på dette (ler) og nå er det så soleklart. Og det ble jo da speilet fra en annen person, altså aka kjæresten min da (ler) (ler) Bare en liten sånn side av meg ser ut som jeg bare okay, ja, og da tenkte jeg wow, vi har så mange blindspots, så kudos til deg for at du virkelig så det da.

[33:30.5]

Eh, også får man ta tak i-- eller tok du tak i det? Eh, fordi denne bevisstgjøringen er jo så viktig fordi det er så ofte vi gjør ting på autopilot også. Eh, nå er det klart det blir jo litt synlig når man legger på seg, så man ser et synlig resultat av det.

[33:45.8]

Allikevel, det er så mange ting vi gjør for å døyve følelsene våre på alle mulige måter, gjennom alle mulige mekanismer, uten at vi egentlig er klar over det. Altså flukt, fight, flight and freeze da som det kommer fra sent, om vi går litt inn i konflikter med folk eller irritasjon, eller at vi flykter, eller at vi bare, haha, kollapser eller spiller død.

[34:08.2]

Gjør ingenting, jeg bare stivner. (ler) Så, eh, og det å se seg selv, det er jo ganske rått av og til, som jeg også tenker er selvkjærlighet da at oi, sånn er jeg nå! Kan jeg møte det? Kan jeg omfavne det? Og så lurte jeg på, fordi at du er jo veldig opptatt av Joe Dispenza og har oversatt en av hans bøker, og nå kommer kommer det en til, etter hva jeg skjønner.

[34:33.3]

Har han hjulpet deg, altså hans teaching? Har han hjulpet deg i disse prosessene? Ja, altså, jeg kan jo da si ikke sant, i forlengelsen av liksom hele denne journalist greia, og når jeg var tjue tjuveen så skrev jeg min første bok sammen med søsteren min som er kokk, så vi ga ut en kokebok og så tok det ene det andre, og så etter hvert har jeg skrevet sikkert tjue bøker på alle de store forlagene.

[34:53.0]

Og så skjønte jeg jo at når jeg skulle få denne kunnskapen ut, så måtte jeg bare lage mitt eget forlag. Så alt det vi har snakket om nå, det ikke sant, i 2017 da bare vise frem den. Da skrev jeg-- ga ut denne boken, skrev til den amerikanske psykologen som jeg snakket om, Susan Fierst Thompson.

[35:09.0]

Sjekk opp den boken hvis du er interessert i det. Og så lagde jeg min egen bok. I fjor spiste jeg fri på seks sekstifire dager, som er rett og slett startmanualen. Den tok meg fire år å skrive, for jeg ville ikke gi den ut før jeg liksom hørte den skikkelig satt i sikringsboksen som jeg bare måtte perfeksjonere.

[35:26.1]

Den er døds solid, det er døds stolt av. Og så er det jo Joe Dispenza som du snakker om. Han oppdaget jeg-- altså det er et sånt navn jeg hadde hørt, men jeg hadde liksom ikke hørt noe som ga meg grunn til å virkelig stoppe opp og liksom pay attention, så jeg hadde liksom bare Joe Dispenza var et sånt navn som surrut gikk før jeg da i juni 2022 på tips av en god venn som heter Christian som sa, "Jeg tror du hadde hatt glede av Joe Dispenza", og så ga han meg noen linker og noe input der.

[35:55.5]

Så da begynner jeg sommeren 2022 å høre på boken som heter "Becoming Supernatural", som er en av flere bøker han har gitt ut. Jeg blir kjempefasinert. Jeg blir bare helt sånn derre, er det mulig? Da hører du med en gang at jeg holdt på med yoga og meditasjon og pust i tjue år.

[36:14.7]

Men dette her var liksom meditasjon på et helt nytt nivå. Jeg synes det er vanskelig å trenge inn i det igjen i bokform. Eller jeg hørte det på lydbok da, men... Og så høsten 2022 så tar jeg et nettkurs med Joe Dispenza.Ehm, og da bare skjer ting i et så forrykende tempo, og da begynner jeg bare for moro skyld og ønsker på ting jeg kan manifestere.

[36:37.5]

(ler) Dette vet at du også har mye erfaring med Jannicke. Det blir så lekent, det blir bare helt sånn yes! Er dette mulig å få til mon tro? Ehm, og så bare våren 2023 så får jeg rett og slett en beskjed om at du skal gi ut, eh, Joe Dispensas bøker på norsk.

[36:58.2]

Altså beskjed fra himmelen da eller? Ja. Ja, altså, jeg sitter i en meditasjon. Da er jeg riktignok på et Joe Dispenza retreat i Polen. Er sånn tredagers greie. Dette er i mars 20, februar, mars 2023. Og så bare, ja, jeg får da det som en, en download.

[37:17.0]

Jeg klarer ikke å-- det er ikke noe jeg har sittet og liksom kværer på hva skal jeg gjøre? Finnes det noen business opportunities i dette her? Det er ikke noe sånt i det hele tatt. Det er bare sånn, du skal gi ut bøkene til Joe Dispenza på norsk. Du skal intervjue han på podkasten.

[37:32.1]

Du skal invitere ham til Norge. Og jeg bare sitter og skriver da det som jeg får som en slags download, og det kommer til å bli en kjempesuksess. Javel. Okay. Ja, men det var greit. Og så glemmer jeg alt dette her fordi våren 2023 alle vi som var i business på den tid på det tidspunktet husker jo, ikke sant, det var jo ingen ende på dårlige nyheter.

[37:52.8]

Det var strømpriser, det var inflasjon, det var renteøkninger og ikke sant folk bare sånt, og liksom tviholdt på pengene sine. I hvert fall opplevde vi at veldig få investerte i kurs eller bøker eller noe sånt, så det var en veldig tøff tid å komme seg gjennom. Så har jeg egentlig glemt hele dette her greiene før jeg sommeren 2023 er på et annet Joe Dispenza retreat, åpner notatboken min, og så ser jeg disse notatene jeg har skrevet i mars 2023.

[38:22.9]

Og da begynner jeg å undersøke, og så kommer jeg-- for jeg har ikke gjort noe research. Jeg har ikke, jeg har ikke sjekket en ting. Og da finner jeg ut at ingen av bøkene hans er gitt ut på norsk, som jeg synes er helt ufattelig med tanke på at dette har vært internasjonale bestselgere siden 2008. Så da, femten år senere, så kontaktet jeg forlaget hans, og fire timer senere får jeg svaret at ja, selvfølgelig supert at du har lyst til å gi ut bøkene.

[38:48.5]

Så da kommer denne boken. Wow! 12.12.2023 som jeg først satte i gang, så gikk det jo i et sabla tempo. "Bryt vanen med å være deg selv." Det er jo da oversettelsen av den som heter "Breaking the Habit of Being Yourself", som han skrev i 2012.

[39:05.9]

Eh, den boken har kunnskapen-- den boken handler jo veldig mye om det vi allerede vært inne på. Dette med nevroplastisitet, hvordan vi kan ta kontroll over tankene våre. Og når vi tar kontroll over tankene våre, så tar vi egentlig indirekte eller direkte kontroll over følelsene våre også.

[39:24.1]

Og det som er så fascinerende med Joe Dispenza, det han sier. Og det er jo ikke bare han som sier dette, men det er der jeg har lært det. Hver følelse er knyttet til en kjemisk reaksjon i kroppen. Så det betyr at hvis jeg føler frykt eller redsel, så kanskje jeg aktiverer binyrene som utsondrer kortisol.

[39:45.3]

Nå har vi en kjemisk respons på noe jeg føler eller tenker. Men hvis jeg derimot liksom tenker på kjæresten min og er bare dundrende forelsket og bare er helt i syvende himmel, så kanskje jeg bare, å Gud og kanskje til og med hvis jeg er sammen med kjæresten min eller sammen med barna mine.

[40:00.8]

Og vi kanskje har til og med litt hudkontakt og liksom dette området av kroppen som blir aktivert, så utløser vi oksytocin som også kalles kjærlighetshormonet. Og da er himmelen plutselig blitt lyserosa og ingenting er noe problem og alt er bare luft og kjærlighet, ikke sant? Da kan vi kjenne oss igjen i disse følelsene.

[40:18.8]

Så nå har vi altså en tilstand av kroppen som er flommet over av lykkehormoner. Og så kan vi begynne å tenke oss hva tror vi skjer? Kan jo bare finne på. Hvis jeg kontinuerlig beveger meg i en tilstand av stress og uro og bekymring eller nyforelsket lykkelig, ikke sant?

[40:39.5]

Eh, helt sånn håpefull. Hva tror vi liksom danner grobunn for best helse? Og det er jo veldig lett, ikke sant? Det må være veldig gunstig å komme seg ut av stress og inn i kjærlighet. Og så ved hjelp av Joe Dispenza har jeg da lært et helt arsenal av teknikker.

[40:58.3]

Det handler om hvordan vi tar kontroll på tankekraften vår. Så nå i den neste boken som kommer nå denne sommeren. Ehm, det er jo da oversettelsen av "Becoming Supernatural" som på norsk har fått den fantastiske tittelen "Finn din magiske kraft".

[41:16.9]

Så det er jo, jeg blir helt euforisk når jeg snakker om disse tingene. (latter) Ja, det er veldig spennende. Jeg ble også overrasket over at hans bøker ikke var oversatt ennå. Det trodde jeg hadde skjedd for lengst, og det var så kult når det var deg. Jeg visste ikke at det var deg som hadde gjort det, så mange synkronisiteter.

[41:33.7]

Eh, du sa at også ting endret seg for deg når du begynte å bruke hans teknikker og du nesten manifesterte det ene og det andre. Har du noen eksempler du har lyst til å dele? Jeg har mange eksempler. La meg ta dette med vekt og kropp og helse da, bare for å ta nesten et eksempel.

[41:52.8]

Og det var jo da i våren 2023. Da var det noen andre greier som hadde på en måte befestet seg. Da hadde jeg fått påvist noe trøbbel med skjoldbruskkjertelen, ehm, tyroidea, ikke sant, stoffskifte.

[42:12.1]

Eh, og en av de symptomene på det, eh, dette kan jeg ikke veldig mye om, men jeg har liksom på en måte det lille jeg har lest meg opp er at når stoffskiftet tøyser litt med, så kan man også legge på seg, eh, og til dels ganske raskt. Så jeg skjønner at det er et eller annet, for meg var det så uttalt at det begynte å bli svelgevondt.

[42:29.9]

Ehm, og da husker jeg at jeg, eh, la si.Ble veldig bekymret og merket at kroppen hadde lagt på seg. Jeg la på meg syv kilo i løpet av to måneder.

[42:45.0]

Eh, og da husker jeg at jeg gikk inn i en slags frykt. Eh, shit, hvor skal dette ende? Og det var som om jeg bare sa til meg selv, jeg kommer ikke legge på meg, jeg kommer ikke legge på meg. Det ble mitt nye mantra, ikke sant?

[43:00.9]

Og det, det er jo veldig ubevisst da, men det er jo det som egentlig er realiteten, at jeg står og ser meg i speilet og bare shit, shit, shit, jeg legger på meg, jeg legger på meg, jeg legger på meg. Så da took jeg meg selv, og så hørte jeg liksom Dr. Joe eller Joe Dispenza si sånn, dine tanker er din virkelighet, ikke sant?

[43:18.9]

At vi blir det vi tenker. Og så spurte jeg tilbake til høsten tjue femten da jeg først begynte med Spis deg fin, hvor jeg selv før jeg hadde gått ned et eneste gramm, så visste jeg at jeg hadde funnet løsningen. Jeg kunne se tallet på badevekten som hadde definert som min målvekt, og jeg bare visste at det var suksess.

[43:37.2]

Jeg bare gikk rundt i hverdagen min som en vandrende suksess, lenge før jeg på en måte hadde manifestert det da. Så i det jeg tok meg selv i det den sommeren tjuetre og så meg i speilet og oppdaget at det er jo dette jeg faktisk går og sier til meg selv, så klarte jeg med litt liksom øvelse, å endre det selvsnakket til, jeg lykkes, jeg ivaretar meg selv, jeg veier det jeg vil, eh, jeg er frisk, jeg er frisk.

[44:05.0]

Eh, det er det viktigste jeg gjør. Og de kiloene kommer av igjen. Det skal også sies at jeg følger den litt alternative behandlingen at jeg tar høyedose jod utover høsten tjue tjue tre. Så det påvirker også stoffskiftet.

[44:21.0]

Og ikke minst stoff-- altså sjoggruskjertelen er tett forbundet med stress. Så jeg legger om hverdagen min. Jeg begynner for eksempel å ta helgene helt fri, noe som selvfølgelig er en selvfølge for mange, men for oss som driver for oss selv, det er ikke alltid at vi tar helgene helt fri.

[44:37.9]

Så jeg jobber med tankene mine. Jeg jobber med, eh, behandlere som vet hva de holder på med og følger deres anbefalinger. Og jeg stresser ned. Jeg legger til rette for at livet mitt kan ha litt mer luft og mellomrom. Eh, og da kiloene faller av.

[44:54.3]

Så det er et veldig sånn konkret eksempel. Ehm, så det er jo viktig, ikke sant, for de som hører om manifestering og tankens kraft og sånn. Det handler ikke om å isolere seg fra verden og så ikke foreta noe og bare tenke ting. Må selvfølgelig parres med handling.

[45:12.2]

Ehm, jeg kan også, eh, det som er så gøy med Joe Dispenza, han sier liksom at du kan ønske deg hva du vil. Du kan definere hvilke kriterier du vil. Det eneste parameteret du ikke har på en måte kontroll på er tid. Du vet ikke om det kommer til å ta liksom ett år eller to år eller resten av livet for å få det du ønsker deg.

[45:33.5]

Så, eh, jeg har i veldig mange år og er også innimellom gjort en oppgave med sånn vision board. Du har sikkert vært med på det du også, Jannicke, at du skulle klippet ut bilder fra magasiner og liksom lime opp og hva du ønsker deg. Så har jeg da (ler) ønsket meg, eh, og det er ikke noen liten drøm da.

[45:53.1]

Det er liksom bolig ved, ved kanten av havet som jeg liker å kalle det. Altså endeløs utsikt utover hav og himmel og solnedgang, skal kunne se, ha liksom solen i fleisen. Men så nå må man jo bo på rette side av fjorden da, sånn som vi som er i Oslo området.

[46:11.6]

Ehm, og så har jeg ikke visst helt hvor det har vært. Har det vært i Sør-Sverige? Har det vært liksom langs norskekysten? Er det i Oslo? Er det i utlandet? Vet ikke, men jeg bare ser etter dette bildet da, av denne boligen. Og jeg vet også at jeg er så, eh, jeg har en hytte, så jeg vet hvor mye det kreves å beise og fikse og mekke og sånn, så jeg ville ikke ha noe hus.

[46:32.3]

Jeg ville ha en leilighet ved havet. Og så fordi jeg holder på med isbading, så vil jeg ha en badstu. Så liksom til venstre for denne boligen så skal det ligge en badstu. Og lo and behold her i høst. Altså nå begynner dette bli noen måneder siden, så har jeg noen venner på besøk.

[46:49.5]

Og så begynner han ene å fortelle om et nytt boligprosjekt, og jeg blir jo alltid supernysgjerrig. Og der bygges min drømmeleilighet rett på utsiden av Oslo. Så jeg ser det prospektet og utenfor det leilighetskomplekset litt til venstre for der den leiligheten ligger som jeg var interessert i, ligger det en badstu på kanten av havet.

[47:10.8]

Det ligger liksom på toppen av en klippe, så begynner Oslofjorden. Så jeg blir helt, jeg mister munnen over nære. Så jeg bare kontakter selvfølgelig banken dagen derpå, og to uker etterpå så har jeg kjøpt all den leiligheten som holder på å bygges nå. Kult!

[47:27.1]

Hvis det er definert i mitt hode hvordan det skal se ut, eh, så kan man jo si at det var flaks eller tilfeldigheter. For meg er det hundre prosent ren manifestasjon. Ja, og det kan jo være at du også tapper inn i ditt fremtidige selv.

[47:43.1]

Altså hvorfor og hvordan dette skjer er jo et mystisk spørsmål. Fordi kanskje det finnes allerede og du tapper inn i den drømmen fordi sjelen din bare, det der er for meg. I fremtiden så finnes det. Det er ikke noe som heter tid, så manifestere det her.

[48:02.0]

Det er allerede skapt, ikke sant? Og så vet ditt fremtidige selv det. Altså hvordan manifestasjonen skjer og hvordan det er mulig. Det er jo et kjempe mysterie. Og så tror jeg også at du manifesterer gjennom følelsene. Jeg er veldig på den da.

[48:18.9]

Jeg har ikke gått grundig til verks med Joe Dispenza, men jeg antar vel at han snakker også litt om følelser. Ja. Absolutt. Det er veldig følelsesbasert, og det som er så fantastisk. La oss si da bare som et eksempel som mange på en måte kan kjenne seg igjen i, er at jeg drømmer om å bli økonomisk selvstendig, eller jeg ønsker å tjene mer penger.

[48:40.7]

Og jeg mener jo at materielle ønsker er-Det er ikke sånn at det er uverdig, og det å skape fred på jorden er verdig. Jeg tenker at uansett hva du ønsker, så tenker jeg det er lov. Du kan ønske deg hva du vil, bare ta deg selv på alvor. Så la oss si at jeg ønsker å oppleve rikdom da. Og da, det som Joe Dispenza da sier.

[48:59.2]

Der inviterer han deg til å være i følelsen av rikdom, selv om du akkurat nå i dine omstendigheter kanskje ikke bor der du ønsker. Kanskje ikke du eier en egen leilighet, eller kanskje du akkurat kræsjet bilen og ikke har råd til og, ikke sant, fikse bilen, eller hva det enn måtte være.

[49:16.7]

Så går det an med hjelp av tankeskraft og meditative teknikker å hensette meg selv i den tilstanden hvor rikdom er en realitet, slik at det å leve i, i lack, som han snakker om, eller leve i mangel. Da er jeg et offer.

[49:32.7]

Jeg går rundt. Jeg synes synd på meg selv. Jeg ser ikke all den rikdommen som faktisk finnes allerede. Mens når jeg lever i en tilstand av overflod og bare takknemlighet for alt jeg har, så plutselig oppdager jeg at livet mitt er så rikt og jeg blir så beriket på så mange områder.

[49:51.1]

Og kanskje hører jeg da min kollega som nevner et eller annet jobb-- en eller annen jobbmulighet. Eller kanskje hører jeg om et eller annet som skal selges på salg, eller altså et eller annet som gjør at jeg får tilgang på ressurser og verdier som jeg kanskje ellers ville gått glipp av hvis jeg bare hadde gått med liksom tunge tanker og stirret ned i bakken fordi det var så synd på meg da.

[50:11.4]

Så frekvens er stikkordet for veldig mye av dette arbeidet, og da handler det også om å høyne min egen frekvens. Og det kan vi jo gjøre på ulike måter, tror jeg da, blant annet gjennom mat. Ja, ikke sant.

[50:26.6]

Og det ene går sammen med det andre, fordi at det går jo an å da visualisere eller hvis man vil bruke det eller andre metoder og så være bevisst på sine tanker i forhold til mat, ikke sant? I forhold til når man går inn i et kurs, for eksempel "Spis deg fri", ikke sant? At du også bruker den delen av det.

[50:44.1]

Ikke bare hva du spiser, men også blir bevisst på tankene hver gang du skal spise, og at du har positive tanker rundt dat. Ikke sant, nå skal jeg bli sunn. Jeg skal kutte sukker. Det blir godt for kroppen. Kanskje ikke fokus på, nei, nå får jeg ikke spist sjokolade, ikke sant?

[51:01.9]

Jo mer dette her blir veldig, veldig vanskelig, jo vanskeligere tror jeg det blir. Det er vel hans type teaching. Absolutt. Og det som er litt morsomt for at han samarbeider med en lang rekke fremtredende forskere på dette feltet. Og han ene forskeren, eh, som er tilknyttet University of San Diego, som jeg har vært heldig å fått intervjue og truffet et par ganger.

[51:24.6]

Han forteller jo. Vi kommer nemlig snakke om sukker, og han forteller jo at liksom epifysen eller denne såkalte pineal gland, pinealkjertelen, den blir bedøvet av sukker. Oi. Så... Ja, nettopp, det var jo det du sa at du ble mer klarsynt egentlig.

[51:41.8]

Ja. Så mange, mange år etter at jeg har opplevd dette fra innsiden, så får jeg faktisk en fysiologisk forklaring på hvordan dette faktisk kan henge sammen. At denne kjertelen blir faktisk sløvere eller svekket eller mindre mottagelig.

[51:58.2]

Eh, og i denne alternative verdenen som vi snakker om nå, så mener vi jo, og jeg tror på det at epifysen er liksom antennen. Den sitter jo midt inne i hode liksom. Eh, sjette chakra eller hva, sjette energisenter. Det kommer an på hvilken tradisjon du hører til.

[52:14.1]

Der inni her, denne pinealkjertelen, det sier man jo er liksom antennen til det, hva skal vi si, guddommelige. Ehm, så da er det veldig naturlig å tenke at hvis jeg har bedøvet denne kjertelen med sukker, så er jeg ikke like mottagelig for alt det som finnes av immateriell informasjon da rundt oss.

[52:32.5]

Nå skal jeg stille kanskje et dumt spørsmål. Eh, trenger vi sukker? Trenger barn sukker? Vi trenger sukker i den forstand som det naturlig fremkommer i ekte mat. Hjernen trenger sukker, eh, kroppen trenger glukose, men vi trenger på ingen måte det sukkeret som du kjøper som heter liksom hvitt sukker eller-- vi trenger ingenting, ingen av de produktene som har tilsatt sukker.

[52:57.2]

Vi-- hvis vi spiser, når vi spiser gulrøtter, tomater, bananer, appelsiner, så får vi i oss den mengden sukker som kroppen trenger. (snufser) Så svaret på det er ja. Eh, i naturlig mat så er sukker kjempebra. Og det finnes jo sukker, for eksempel i melk, så finnes det jo melkesukker.

[53:16.5]

Ehm, så, eh, jeg tenker at, eh, det beste du-- du er alltid trygg hvis du spiser ekte mat, og hvis du er usikker på hva som er ekte mat, så tenk på hva ville våre besteforeldre kjent igjen hvis de hadde blitt liksom time capsuled inn her i dag?

[53:34.3]

Hadde de kjent igjen en sånn new energy bar, proteinbar, eh, gatorade, monsterdrikk? Nei, de hadde ikke det, for det fantes ikke når de vokste opp, ikke sant? Så det som bestemor eller oldefar eller oldemor kunne ha kjent igjen som ekte mat, det er den maten vi trygt kan spise.

[53:50.9]

Kan ikke du, Irina fortelle litt om kurset ditt? Fordi at vi er med, eh, på å markedsføre det. Jeg synes det er så viktig det du gjør, og vi har jo mange a-- mange kurs, eh, på Wisdom from Noise, men vi har ingenting om mat og jeg har så tro på prosjektet ditt, så jeg vil veldig gjerne være med og markedsføre dette her.

[54:10.5]

Så fortell oss om "Spis deg fri" og for hvem det er og hvorfor eventuelt man skal melde seg på. Jo, takk for den anledningen. Jeg tenker jo at det viktigste er at uansett hva man har prøvd tidligere, så tenker jeg det viktigste er å bare skjønne at det finnes håp.

[54:28.5]

Så det er jeg veldig, veldig tilhenger av. Og så har vi da laget dette grunnkurset som tidligere gikk over tre måneder, og det skapte veldig store resultater for de som la på det, men samtidig opplevde folk at det ble veldig stressende. Så nå, eh, har vi utvidet kurset til å gå over et helt år, så det heter grunnkurs tre hundre og seksti.

[54:49.6]

Altså tre hundre og seksti grader fordi at vi tar jo med hele mennesket. Så veldig mange av de tingene vi har snakket om her i dag er de tingene vi adresserer i kurset.Vi snakker selvsagt om maten vi spiser og hva skal vi spise når vi kutter ut sukker og mel. Så det er på en måte trinn en.

[55:05.4]

Matplanen, måltidstrukturen, hva som er protein, hva som er korn, hva som er fett, hva som er frukt. Og det finnes seriøst ingen dumme spørsmål. Altså, det er sånn. Det var en kursdeltaker hun spurte, jeg beklager å si det, jeg vet ikke hvordan jeg skal koke egg?

[55:21.8]

Så sier jeg det er helt supert! Kjempefint at du spør, og så tar vi en liten runde på hvordan koke egg. Fordi at vi lever i et samfunn som er så spekket med spektakulære resultater, og folk kan så mye og vet så mye. Men poenget er at folk der hjemme hos seg selv er kanskje usikre på, kanskje kan jeg også gjøre noe galt hvis jeg forsøker å gjøre noe for første gang?

[55:42.9]

Så vi drar det helt ned sånn at alle skal med. Jeg vil jo si at nitti prosent av kursdeltagerne våre er kvinner, fem til pluss, og ingen grense oppad som på en eller annen måte sliter med vekt. Men det er på ingen måte utelukkende bare til kvinner.

[55:59.3]

Vi har også mange som heller ikke sliter med overvekt, men som bare har såkalt kostholdsrelaterte helseplager. De siste spesielt to tre siste årene har jeg sett masse kursdeltakere med IBS, irritabel tarm, fordøyelsesplager, eh, løs mage, hard mage.

[56:16.4]

Alt dette her som også handler om maten vi spiser da ultraprosessert mat er en stor syndebukk. Vi har en del kursdeltakere som sliter med smertetilstander, og vi hadde et helt ellevilt pilotprosjekt sammen med Revmatikkforbundet i 2021 som viste at det å kutte ut sukker og mel hadde helt fantastiske gevinster på smerte.

[56:35.6]

Og så har du den store, store kohorten som kan være overvektige, men ikke nødvendigvis som sliter med dette ustoppelige søtsuget som skjønner at vi er avhengig av sjokolade. Da vil jeg si at Spis deg fri er en veldig, veldig effektiv metode for å bare bli kvitt det søtsuget for godt.

[56:55.7]

Så overvekt og fedme er helt klart de fleste som deltar, men det er også bare det å lære hvordan jeg kan spise på en måte som er i tråd med kroppens behov. Det er de dette kurset er for. Og så har vi jo ikke sant, sånn jeg er opptatt av både dispensering og yoga og pust og alt dette.

[57:13.7]

Så har vi liksom sneket inn det. Men jeg promoterer ikke at dette er et yogakurs, for det er det ikke. Men vi sniker inn en del enkle puste og hvileteknikker, sånn at du skal få hjelp til å ivareta deg selv da i prosessen. For det er en innimellom en krevende prosess, og det er noe av det viktigste vi øver på er jo nettopp å hvile og ta vare på seg selv.

[57:35.3]

Og er det du som er underviser? Ja, det er jo da sånne ferdig innspilte videoer hvor jeg, eh, mange av disse videoene er spilt inn her hjemme på kjøkkenet, hvor jeg underviser ukens moduler. Så er det på en måte en ny modul gjennom de ti første ukene.

[57:51.8]

Og så har vi jo da denne fantastiske kursgruppen som vi har på Facebook som bare er for kursdeltakere. Eh, hvor jeg vil faktisk si at den kursgruppen er døgnåpen, for det er alltids noen som er pålogget som kan svare deg. Så hvis du da står fem på to på vei til svigermor og bare, å shit, hvordan skal jeg håndtere denne sosiale utfordringen?

[58:13.9]

Så er det i kursgruppen på Facebook at dette skjer. Eh, og så i tillegg har vi da ukentlige veiledningsmøter hvor jeg er så heldig å ha et team med veiledere, hvor de da tar imot alle spørsmål og så svarer vi live på Zoom. Da møtes vi sånn som du og jeg gjør nå, at vi kan se hverandre på direkten og snakke sammen.

[58:33.3]

Eh, og det er hver gang jeg er med på disse møtene og svarer på spørsmål, eh, eller veileder, så lærer jeg så vanvittig mye fordi at det er jo akkurat i det der levende livet hvor ting skjer. Det er der lærdommen ligger. Så det er kjempespennende.

[58:50.2]

Mmm. Så bra! Nei, jeg tror det er så viktig. Altså, jeg kommer fra en bakgrunn med Yo yo slanking deluxe i ungdomsårene, og det var aldri noe anoreksia. Men det var tvangsspising og det var opp og ned i vekt, og det var helt håpløst og masse Grete Roede periode og gikk ned og gikk opp igjen og alt det her.

[59:10.8]

Eh, så, og så plutselig stabiliserte det seg bare. Eh, og det var litt sånn, jeg følte nesten det var en intervention, fordi plutselig så begynte jeg å bli mett, og jeg ville ikke ha mer. For jeg hadde stadig den følelsen av at jeg ville ha mer, mer, mer.

[59:27.1]

Og jeg syntes det var flaut og skamfullt at jeg spiste ofte mer enn min far og min bror, for de er store karer. Og så plutselig kommer en dag hvor jeg ikke vil ha mer. Jeg var mett og tenkte at jeg var mett, altså sånn psykisk også, altså at jeg ikke trengte å dekke et behov.

[59:43.6]

Og det var derfor jeg var litt interessert i den koblingen med selvkjærlighet, fordi at jeg tror at da hadde det også endret seg inni meg, så jeg trengte ikke å døyve ned følelsene lenger. Og da plutselig forsvant den mekanismen med at jeg skulle døyve følelser med mat, og da løste alt seg av seg selv.

[60:01.5]

Og det var ganske høy alder at jeg måtte, jeg måtte komme til høy alder da for at det bare løste seg selv da. Men jeg vet hvor vanskelig det der kan være da. Mmm. Og derfor blir jeg så glad at du også forteller fordi at det finnes-- sånn vi har alle sammen ulike på en måte veier frem til målet.

[60:20.7]

Og det viktigste tenker jeg er at det å feile eller det å prøve ti ganger og ikke få det til. Det betyr bare at du har med deg ti erfaringer som gjør deg enda mer kompetent for å for å lykkes neste gang. Så ja, jeg heier på alle som ønsker å ta bedre vare på seg selv, for det tenker jeg er det mest verdifulle vi kan gjøre for alle vi er glad i.

[60:40.1]

Eh, og ikke sant, jeg tar vare på meg, så har jeg så mye mer å bidra med overfor alle andre også. Absolutt! Så lenken til kurset ligger et eller annet sted. Om du ser det på YouTube ligger det i video, eh, description, (ler) beskrivelsen heter det.

[60:56.6]

Og hvis du hører det på podcast, så finner du det også under filen. Eh, dette har vært spennende, Irina. Jeg har noen spørsmål som jeg stiller alle, og vi har vært litt inne på det. Det første spørsmålet er hva er selvkjærlighet? Hva er selvkjærlighet for deg?

[61:13.0]

Åh, det er stort. Det er å sette av tid hver eneste dag til å lytte innover og ta på alvor det jeg hører. Så fint! I praksis betyr det at jeg mediterer hver morgen. Og hva er den dypere meningen med livet fra ditt perspektiv?

[61:35.3]

Oj. Altså, det må være kjærlighet, så jeg kan ikke... Når jeg koker det ned, koker det ned så meningen med livet må være kjærlighet. Jeg kan ikke skjønne noe annet. Eh, og i det ligger det også en dyp, dyp tro på at alt som skjer meg, alt som hender i denne verden, på stort og smått er på et eller annet vis knyttet til kjærlighet.

[62:02.4]

Selv om det av og til kan få veldig sånne bizarre utslag. Så jeg tror meningen med livet er rett og slett kjærlighet i alle dens rare facetter og former og farger. Mmm, så fint! Tusen hjertelig takk Irina for at du kom på besøk i dag. Utrolig inspirerende å snakke med deg og masse lykke til videre med bøker og kurs og alt du holder på med!

[62:24.4]

Tusen, tusen takk! Tusen takk for det viktige arbeidet du gjør, Jannicke. (musikk)