Bryt ditt kjærlighetsmønster! Med Anniken Lien Mathiesen

[00:00.1]

For jeg lengtet etter en skikkelig ekte nærhet og kjærlighet, og vi skulle være hundre prosent på team og. Også begynte jeg å stille meg det spørsmålet "Hvorfor får jeg det til så bra på jobb, men ikke i kjærlighet?" Jeg ante ikke hva det ville si å være sårbar før jeg tenkte det var det å være-- man var følsom, at man kunne kanskje si litt hva man tenkte og følte til jeg bare (lager knakelyd) .

[00:21.4]

Måtte bare gå rundt og kjenne på alle de gamle sårene fra skyggesiden som ligger dypt i underbevisstheten og bare tåle det. Og da ser man jo at det jeg har sett og forelsket meg, er ikke det kroppen min har forelsket seg i.

[00:38.1]

Det er veldig mange som sitter igjen med en dårlig selvfølelse om man ikke får det til i kjærlighet og føler etter hvert på et dypere plan at det er noe feil med meg. Men det er det jo ikke, ikke sant? Det er bare at det er noe feil med hva jeg har lært om kjærlighet. Men heldigvis så kan all feillæring avlæres.

[00:54.0]

Og som jeg skriver om i boken Kjærlighetsmønster, og som jeg har erfart selv og som jeg ser går igjen, det er det at vi har to på en måte identiteter inne i oss. Og den ene, det er din sanne identitet, det er den du er født som. Og så har du den falske identiteten som er mønsteret.

[01:10.2]

Og mønsteret, det er der du har identifisert deg med hvem du er ut ifra hvordan andre har behandlet deg. Å slutte å avvise deg selv med å begynne å romme hele deg. Ikke bare de fine sidene av deg, men all den sårbarheten og alt det som ligger i skyggesiden og tåle det.

[01:26.1]

Så møter du opp helt annerledes i forhold til en partner. (intromusikk) Anniken Mathisen, velkommen skal du være! Tusen takk Jannecke! Det er så hyggelig at du inviterte meg.

[01:42.2]

Jeg ble veldig glad og gledet meg lenge. Så hyggelig å høre! Jeg har vært så nysgjerrig på ditt arbeide lenge. Vi har jo vært litt i kontakt tidligere fordi du driver med noe som er veldig, veldig spennende. Det er nemlig kjærlighetsmønster. Du er forfatter av boken Kjærlighetsmønster.

[01:58.6]

Du er mastercoach i NLP. Du har din egen podcast og du hjelper folk frigjøre seg fra disse kjærlighetsmønstrene. Også for en dyp grunn nettopp for å åpne opp eller hjelpe folk å finne ekte kjærlighet.

[02:14.4]

Så det er det vi skal snakke om i dag. Veldig, veldig spennende. Og da blir jeg nysgjerrig på, eh, før vi går inn i dette store området kjærlighet. Hvorfor ble du så lidenskapelig opptatt av å hjelpe andre med det?

[02:30.9]

Hva var veien inn til kjærlighetsmønster? Det var jo min egen dype, dype lengsel etter å oppleve stor, ekte kjærlighet som egentlig hadde ligget i meg helt siden jeg var seksten år. Så drømte jeg om å oppleve ekte kjærlighet og få en familie der vi alle sammen hadde det veldig godt sammen og var glad i hverandre og lengtet etter en kjæreste.

[02:55.8]

Og så falt jeg jo for litt ulike kjekke, spennende menn. Men det var på en måte alltid endte at de var utilgjengelig følelsesmessig eller tidsmessig på et eller annet plan. Og jeg lengtet etter en skikkelig, sånn ekte nærhet og kjærlighet.

[03:12.5]

Og vi skulle være hundre prosent på team og (trekker pusten) og sånn. Og så gikk årene. Jeg hadde mange fine forhold, og så jobbet jeg mye og fikk en karriere. Var en av de første kvinnelige norske og europeiske reklamefilmregissørene som var jenter eller kvinner.

[03:31.4]

Og gjorde det veldig bra. Reiste rundt i hele verden på business class og ble liksom hyret på de beste oppdragene og satt liksom de svære kontraktene med de største firmaene og sånne ting. Og så kom jeg hjem til kjæresten min jeg på en måte ikke følte at jeg ble sett eller møtt på den måten jeg lengtet etter.

[03:49.9]

Og så begynte jeg å stille meg det spørsmålet "Hvorfor får jeg det til så bra på jobb, men ikke i kjærlighet?" Det synes jeg var veldig rart etter hvert fordi at kontrasten ble større og større. Jo bedre jeg gjorde på jobb og kom hjem, så var det liksom-- så skjønte jeg ikke helt hva det var. Og så gjorde jeg et sånn ordentlig dypdykk hvor jeg jobbet mye med meg selv.

[04:07.7]

Gikk i terapi. Gikk til coach. Prøvde å finne ut av dette her, egentlig. Jeg skjønte at men dette her handler jo ikke om å finne en ny kjæreste eller en ny kjæreste. For dette, det handler ikke om noen andre. Det handler om et mønster som jeg har inni meg. Og det mønsteret jeg hadde inni meg, det var jo å falle for, eh...

[04:25.6]

Jeg var på en måte tiltrukket. Det høres veldig rart ut, men det er det. Det er det jeg var, og det er det jeg ser med de kvinnene jobber med også. At de har en tiltrekning til det jeg er mest vant til og det jeg var vant til, det var følelsesmessig utilgjengelighet fra jeg var liten.

[04:45.1]

Og fordi jeg da så en kjekk mann eller interessant spennende fyr. Og var forelsket og hadde det bra på mange måter. Så gjenkjente kroppen min noe annet. Den visste at på et eller annet tidspunkt så kommer jeg til å bli avvist følelsesmessig eller tidsmessig.

[05:02.4]

Og fordi kroppen husker hvordan det er å trekkes mot det samme, så den vet det. Men det jeg så var jo da en interessant og kjekk mann. Så når jeg skjønte det at dette mønsteret, det er noe jeg-- selv om jeg oppi her vil ha kjærlighet.

[05:19.6]

Og det sier jeg jo. Jeg har jobbet med over tre hundre kvinner, og alle som kommer til meg ønsker å bli verdsatt og elsket for den de er. Ha respekt, ha opplevd trygghet, masse lidenskap, humor, glede, omsorg, bli førsteprioritet, være på team sammen. Men så ender det da ofte opp med det motsatte, hvor det ikke er så mye forelskelse og lidenskap, hvor det ikke er den tryggheten etter hvert, ikke sant?

[05:40.6]

Og det kan komme etter et par dager, eller det kan komme etter ti femten år. Men det kommer på en måte i den relasjonen, enten det er dating eller ekteskap. Og da ser man jo at det, det jeg har sett og forelsket meg er ikke det kroppen min har forelsket seg, ikke sant?

[06:02.0]

Sånn at det er jo kroppen som tenner når jeg-- hver gang jeg har workshop så spør jeg rekk opp hånden den som har vært skikkelig forelsket og det ikke er endt i et godt og varig forhold.Alle rekker opp hånden. Jeg har også opplevd det mange ganger. Hvorfor det? Jo, fordi at kroppen lengter etter det den er mest vant til, og fordi de fleste av oss ikke aner hva vi er vant til, ikke sant?

[06:21.8]

Fra vi er små, så trekker den oss dit og derfor så ender vi opp med det motsatte av det vi vil oppi her. Jeg vil ha respekt og kjærlighet og lidenskap og verdsettelse og, og teamfølelse. Mens kroppen, den av team menn eller partner eller kvinne, hva man er tiltrukket av, trekker deg mot.

[06:42.3]

Og derfor så ringer man og sier man til venninnen sin "Jeg er så forelsket", ikke sant? Men det er ikke alltid det som er det som er avgjørende for det kan være den der. Og jeg føler at jeg kom hjem og jeg følte at jeg kjente han fra før. Det er ikke alltid så bra, fordi at hvis kvaliteten på de vilkårene som du vokste opp med var liten, var ganske lave i forhold til det å bli førsteprioritert.

[07:00.7]

Masse glede, ikke sant? Omsorg, raushet og trygghet. Så vil du tiltrekke deg det, og så kommer det fram i forholdet etterpå. Så når jeg skjønte det, så skjønte jeg at det er jo her inne at jeg må gjøre en endring. For dette, det er min standard i forhold til hva jeg er vant til, måte å bli behandlet på.

[07:18.1]

Min rolle, ikke sant? Det er den som jeg måtte endre. Ikke noe der ute, for det var ikke noe feil på de menn jeg var sammen. Det var bare det at de hadde ikke det jeg lengtet så veldig etter. Og for at jeg skulle få det, så måtte jeg skape det inni meg selv først.

[07:34.8]

Så når jeg da knakk den koden, da hadde jeg veldig lyst etter hvert å dele det videre med andre, fordi at det er veldig mange som sitter igjen med en dårlig selvfølelse om man ikke får det til i kjærlighet og føler etter hvert på et dypere plan at det er noe feil med meg.

[07:51.9]

Men det er det jo ikke, ikke sant? Det er bare at det er noe feil med hva jeg har lært om kjærlighet. Men heldigvis så kan all feillæring avlæres, og vi kan lære på nytt. Det var det jeg gjorde, og det er det jeg nå lærer videre. Og når du knakk denne koden var det-- det var vel ikke over natten, for å si det sånn?

[08:12.5]

Nei. Så dette tar-- tar det tid fordi at det er det sånn at vi virkelig endrer dyptgående trossystemer som ligger langt i underbevisstheten? For det, det virker jo ikke som at det er en quick fix. Det er ingen quick fix.

[08:28.4]

Absolutt ikke. Og du kan si at det at du begynner å velge å være tro mot deg selv istedenfor gamle familievilkår og gamle mønstre og skape relasjoner basert på det. Det er jo fantastisk, ikke sant? Men veien dit, det koster ganske mye fordi at det er ikke bare sånn oi nå.

[08:49.0]

Og så er det på en sånn golden way. Fordi når du begynner å leve ditt autentiske jeg og går utenfor de gamle vilkårene og mønstrene, så koster det mye. Så det blir et valg fordi det koster jo også mye om du forblir i de gamle mønstrene. Men det er jo ofte lettere, ikke sant?

[09:04.4]

For på en eller annen måte så føles det trygt og, og det føles gjenkjennelig selv om ikke du har det så godt i det. Så det blir et valg da, ikke sant, som man må ta? Fordi at det er jo ikke sånn som du sier. Det er jo ikke noe quick fix. Og det er jo en betaling på begge sider. Man må bare velge. Hva er det jeg vil med dette ville, vakre, enige livet jeg har, ikke sant?

[09:22.2]

Hva vil jeg gjøre med det? Hvordan vil jeg leve? Og det er jo ingenting som er feil eller riktig. Det er jo bare hva vil jeg? Hvordan vil jeg ha det? Og for meg så var det veldig viktig å få lov til å leve det kjærlighetslivet jeg alltid hadde drømt om, som var langt inni her.

[09:38.3]

Som ikke hadde noe med de vilkårene jeg vokste opp med, men som var mitt. Og det, det blir jo da en vei man går. Jeg tenker at man går den veien hele livet egentlig. Det er et valg, ikke sant, som man tar. Og har vi like kjærlighetsmønstre, eller har alle helt forskjellige kjærlighetsmønstre?

[09:57.4]

Alle har ulike. Og det er veldig sånn individuelt i forhold til hvordan du da var oppvokst i forhold til hva du tror på altså. Spørsmålet mitt er vel hva ligger i et kjærlighetsmønster? Hva mener du med det ordet?

[10:12.9]

Ja, det er liksom. Eller det er ikke liksom. Det er sånn at. Ut ifra og som jeg skriver om i boken Kjærlighetsmønster og som jeg har erfart selv og som jeg ser går igjen. Det er det at vi har to på en måte identiteter inne i oss.

[10:30.4]

Og den ene, det er din sanne identitet. Det er den du er født som. Og så har du den falske identiteten som er mønsteret. Og mønsteret, det er der du har identifisert deg med hvem du er ut ifra hvordan andre har behandlet deg og hvilken rolle de har gitt deg. Og det er den store forskjellen, ikke sant?

[10:49.0]

For det er stor forskjell på hvem du er og hvordan folk behandler deg. Så når du på en måte klarer å skjønne og se at hovedessensen av all problemstillingen i kjærlighet går på hvilken identitet du er i.

[11:04.5]

Det er det samme som på en måte du kan kalle det mønster og din sanne identitet. Eller du kan kalle det frykt og kjærlighet, trygg og utrygghet, ikke sant? Det er det samme fordi jeg mener at vi alle sammen er født med masse, masse kjærlighet og lys og trygghet inni oss.

[11:20.7]

Og så får vi noen erfaringer som gjør at vi begynner å lage noen historier om oss selv og hvem vi er. Og de er ofte basert på, eh, positivt og negative. Men de negative historiene, det blir mønstrene våre, ikke sant? Så det blir en veldig sånn begrenset database om hvem vi er.

[11:38.7]

Men fordi vi identifiserer oss med dette mønsteret sånn på ett sekund, så plutselig kan, kan jeg tenke eller føle som den gamle historien, det mønsteret, ikke sant? Jeg, når jeg får den følelsen, så identifiserer jeg meg at dette er meg.

[11:54.0]

Og det er det jeg mener med at det er et identiv-- ehm, (smatter) identitetsproblem. Fordi at så lenge jeg tror på at jeg er slik andre har behandlet meg og begynner å operere ut ifra de følelsene og de tankene og ta valg ut ifra der. Da er det mønsteret som sitter i førersetet.

[12:10.9]

Det er den falske identiteten som tar valgene dine, og den vil alltid ta valgene mot der hvor det er mest kjent. Sånn som det var, ikke sant? For vi har alle et sett av vilkår som vi vokser opp med når vi er små. Hvordan behandler mamma og pappa hverandre? Hvordan behandler de meg? Hvordan behandler søsteren min meg? Broren min meg?

[12:26.0]

Hvordan behandler jeg de, ikke sant? Hva er min rolle her i familien?Det blir en, en identitet. Men det er jo ikke hvem jeg er for dette. Det kommer jo an på hvilke evner har disse menneskene som er rundt deg til ubetinget kjærlighet, til å elske, til å gi og ta imot kjærlighet, ikke sant?

[12:44.8]

Så den hvordan du identifiserer deg blir jo veldig begrenset ut ifra hvem du har fått som sett av mennesker til å identifisere deg med. For d-og det er der forskjellen går, ikke sant? Hadde du fått et helt annet sett av mennesker med helt andre evner til å møte deg på dine verdier, til å elske ubetinget.

[13:01.1]

Ikke sant? Det er variasjoner av dette her som gjør. Hva blir mitt mønster? Hva blir min rolle? Og så tar vi med disse rollene i forholdene fordi at vi har lært oss til at hvis jeg tar rollen av å være omsorgsfull eller jeg tilpasser meg, så ser jeg at noen av de rundt meg omsorgspersoner, søsken, familie, foreldre gir meg mer oppmerksomhet eller kjærlighet.

[13:23.8]

Eller får kanskje mindre negative blikk eller ord, ikke sant? Så ønsker vi så veldig å bli elsket. Og så tar vi disse rollene fordi vi tror at vi ikke er elsbare som vi er. Allerede der så opererer vi den falske identiteten i mønsteret, ikke sant?

[13:38.9]

Istedenfra den trygge delen så vet jeg at jeg er elsbar og verdifull. Jeg trenger ikke å ta noen roller fordi jeg vet jeg er i kontakt med det jeg er født med. At jeg er verdifull. Jeg er elsbar, for det er vi alle sammen. Og er ikke det egentlig noe vi alle mennesker sliter med?

[13:56.1]

Å føle at vi er nok fordi, eh, foreldrene våre har ikke kapasitet til å være engler som er der hele tiden med ubetinget kjærlighet. Selv om de elsker oss ubetinget, så har de også sine mønstre fra sine forfedre.

[14:11.5]

Eh, må jobbe, jobbe, kommer kanskje sent hjem, ikke sant? De gjør sitt beste. Så er vi ikke alle egentlig preget av dette her? Jo, absolutt. Det er ingen som har gjort noe feil. Det er ingen foreldre som har gjort noe feil. Alle gjør vi så godt vi kan, men vi blir påvirket uansett om det er hva det er.

[14:29.7]

Så blir vi påvirket. Ja, for jeg har alltid lurt på. Jeg har jo slitt litt med kjærligheten selv, og så har lurt på hvordan de andre får det til, ikke sant? Og man kan føle seg veldig alene i den prosessen, og det er veldig sårbart. De, det der alle andre konseptet, ikke sant? Har de hatt så perfekte barndommer som har gjort at de har fått det til da?

[14:49.5]

Eh, men er det forskjellige grader av dette her? Eh, fordi jeg tror spørsmålet mitt er hvorfor er det noen av oss som har slitt med dette, mens det tilsynelatende ser ut til å gå så enkelt for andre? Dette med å finne kjærlighet da. Jeg tror at vi er så unike.

[15:06.5]

De sier jo det at akkurat som det ikke fik-- finnes ett nakent snøfnugg av alle de snøfnuggene som finnes, tenkte jeg det. Så er det samme inni oss. Vi er skrudd sammen så forskjellig, så du kan si at noen kunne, eh, taklet noe på en måte fordi man er skrudd sammen annerledes og så andre ikke fordi man er mer sensitive.

[15:29.1]

Og så er det noen steder hvor jeg tror det ikke er mulig å vokse opp i noen konstellasjoner av familie uten å, eh, kjenne på mye disfunksjonalitet, skam, liksom utrygghet, ikke føle seg bra nok. Så har du andre familier hvor det er mye mer trygghet, ikke sant?

[15:45.4]

Hvor det ikke er de tingene. Så jeg tenker at de av oss jeg, jeg har jo akkurat slitt samme som deg, ikke sant? Med det å ikke få det til i kjærlighet og kjente du på den følelsen? Hvorfor får alle andre det til, skriver jeg om i boken også. Og ikke jeg, inntil jeg liksom knakk koden og endelig traff min mann som jeg nå har vært sammen med i over atten år og har verdens beste kjærlighetsforhold med.

[16:07.3]

Så er det jo sånn at når du står midt i det, så er det jo det tenker jeg. Også en gave fordi at du har evne til å bli kjent med den kraften du har inni deg til å frigjøre deg fra andres begrensninger eller det som har vært før.

[16:25.2]

Så jeg tenker jo at før så tenkte jeg også sånn, hvorfor får andre til dette ikke jeg også? Men jeg fikk det til selv. Så kjente jeg jo at jeg fikk det til selv. Jeg brøt ut av noen begrensninger som på en måte lå der. Så hvis jeg hadde fortsatt i det mønsteret, så hadde jeg ikke fått oppleve det. Så jeg tenker jo at i alt som er vanskelig, så er det en stor gave med å kunne bryte ut av det, og at noen har hatt det tryggere hjemme.

[16:51.5]

Ja, absolutt, det vet jeg så, og da blir det ofte mindre mønstre, ikke sant, i forhold til det. Men så er det jo dette her i livet vårt da, som er her med å leve. Og jeg tenker jeg tror det er ingen mennesker, i hvert fall jeg har truffet.

[17:09.7]

Jeg vet ikke med deg, men som har opplevd det å være menneske og ikke hatt utfordringer på et eller annet plan. Så det virker ikke som det bare er det hvilken familie kommer jeg fra? Trakk et dårlig lodd. Jeg kunne vært heldigere med kjærligheten mitt sted. Jeg tror bare at vi skal igjennom forskjellige utfordringer, og så har det med kjærlighet har vært liksom og relasjoner har vært veldig, veldig viktig for meg.

[17:29.5]

Og kanskje det har vært viktig for deg også, ikke sant? Og så blir det da noe man tenker på at dette har vært min, eh, utfordring. Men utfordringer som menneske, det får jo alle i forskjellige former, uansett hva slags barndom. For jeg tenker at man kan kalle det utfordringer eller det å ha menneskelige erfaringer.

[17:47.3]

Ikke sant? Vi vet ofte ikke hvorfor ting skjer. Men vi vet bare en ting. Vi kan ikke vite hvorfor vi er her engang. Vi vet ingen av de hvorfor svarene er det ingen som kan virkelig garantere oss svarene på. Men det eneste vi vet, det er jo at vi er her for å oppleve det å være menneske og ha menneskelige erfaringer.

[18:04.6]

Så kan du begynne å lure på hva er mine menneskelige erfaringer? Ja, da må du bare se da hva som skjer deg i løpet av dagen, i løpet av livet. Så vet du det er dine menneskelige erfaringer. Så tenker jeg det er noe med å eie de med kjærlighet da, uansett. Og så-- man vil ut ifra det som er viktig for deg.

[18:23.5]

Og la oss si da det er en mann eller kvinne der ute nå som skal eller vurderer da å gå inn i et forhold og dater og, og så lurer han eller hun på, er det noe mitt kjærlighets mønster som er tiltrukket til den personen, eller er det det ekte i meg?

[18:42.5]

Hvordan vet vi forskjellen?Hm. Det er jo det jeg hjelper med, for det er jo her jeg har utrolig mange som enten har vært gift i tretti år, vært gift i fem år, er på vei til å gifte seg, er på vei ut av et forhold, ikke sant. Så er da spørsmålet som du sier, er det jeg mitt mønster som står i veien, eller er dette en person ved å ende opp i det gamle mønsteret?

[19:05.0]

Og det tenker jeg at det er et ordentlig dypdykk å gjøre, og det er jo det jeg gjør. Jeg har sånn ti ukers kurs hvor jeg jobber steg for steg gjennom med det. Hvor man jobber med meg, jeg jobber nå stort sett i grupper fordi at det er egentlig noe som mange gruer seg for, men det er så vanvittig viktig fordi det du sliter med, det sliter alle andre med også.

[19:28.3]

Så det er noe med å få vekk den skammen å lage den utfordringen min, sånn bitteliten og personlig og noe jeg liksom holder langt her inne til å bare jobbe med det. Da jobber vi steg for steg. Jeg har første time, alltid personlig, bare med meg og den før vi starter i gruppe, for da tar jeg liksom de mest personlige spørsmålene for å finne ut av hva er mønsteret ditt, hva er programmeringen din og gir deg verktøy til å komme deg ut av det.

[19:51.5]

Og så jobber vi da steg for steg etterpå i gruppe, og vi jobber med selvbilde, med, med verdier, med u-- med grenser til usunn relasjon inni meg, ikke sant? Den mest usunne relasjonen vi har til alle, den er ikke der ute. Den er her inne til vårt eget mønster og våre gamle historier.

[20:07.9]

Og så jobber vi da steg for steg med det, og så har jeg i ett år etterpå, vi møtes en gang i måneden sånn at det blir ett års oppfølging fordi dette her tar tid, ikke sant? Veldig mange ringer og sier "Kan jeg få en coachingtime?" Nei, jeg gjør ikke det. Jeg skulle gjerne gjort det, men jeg kan ikke hjelpe deg. Hvis jeg skal hjelpe deg, så må du gjennom denne reisen i deg selv for å finne ut av det.

[20:26.9]

For det svaret, det ligger bare inne i deg om dette er ditt mønster eller om den personen du nå holder på å si ja takk eller nei takk til, faktisk er en person som vil trygge mønsteret ditt, ikke sant? Som er lik det du-- de menneskene som ikke klarte å gi deg den kjærligheten du lengtet etter, ikke sant?

[20:44.6]

Ikke fordi jeg ikke elsker dem. De har ikke de egenskapene. Veldig ofte så tror vi jo, selv om vi er forelsket, selv med bra sex, selv om vi skal gifte oss eller vi skal forlove oss, eller vi skal ha vært på den fantastiske ferien, så tenker vi at dette mennesket har evne til å verdsette, til å være på team, til å leve i omsorg, ikke sant?

[21:04.7]

Til lidenskap, glede, humor, respekt, trygghet. Men det er ikke noe likhetstegn for dette. Det er noen som har fått med seg hjemmefra eller lært seg på veien underveis gjennom andre forhold, eller gått i terapi og lært det, eller lært naturlig.

[21:21.1]

Eller så har man ikke det, og man kan ikke få et annet menneske til det hvis ikke det har det selv. Så derfor, ikke sant? Så er det veldig viktig, ligger begrensningen i mitt eget mønster, eller har faktisk denne personen som jeg nå har foran meg, som jeg tenker er alt for meg, har ikke de evnene?

[21:38.9]

Og det er ikke noe man kan, man kan-- det kan man ikke gjøre noe med. For dette er noen har evne til å elske og verdsette, være på team. Noen har evne til respekt og noen har evne til å gjøre deg trygg. Noen har evne til å gi deg lidenskap hele livet, mens andre har det ikke.

[21:55.4]

Men det handler ikke da om deg, og det handler ikke egentlig om den andre heller. Det handler bare om det vi har lært alle kan lære, men da må jo den personen være villig til å lære det. Så det er et viktig dypdykk. Tror du også at det finnes en special one for oss, og at vår sjelevenn er der ute?

[22:16.4]

Vi må bare gjøre arbeidet og så finne han eller henne. Om det finnes bare en tenker du på? Ja, kanskje en som er mer ment for deg da? Som er en ja, sjelevenn da? Jeg tror det at det er noen som er mer ment enn andre.

[22:33.0]

Absolutt. Og at man finner sjelevenn. Men jeg vet ikke om det liksom bare er en som kan fylle denne rollen? Det vet jeg ikke. Jeg tror, jeg tror jo at det kan være flere. Jeg er ikke sikker, for jeg har aldri opplevd mer enn en. Men jeg har ikke lyst til å oppleve mer enn en heller.

[22:48.6]

Men jeg tenker på. Jeg tror at alle vi tiltrekker oss reflekterer hvor vi er selv inne i oss, ikke sant? Sååå, og det er klart det er flere som kan... Jeg tror det er flere egentlig. Jeg tror det bare kommer an på hvor vi er i verden og...

[23:08.3]

Og på en måte så tror jeg litt at, at det den det er, det er det den jeg vet ikke. Det er vanskelig for meg å tenke, for jeg vet ikke. Jeg er ikke klar til å se liksom. Jeg er jo ikke synsk og vet jo ikke. Så jeg tenker for meg nå så er jeg veldig glad for, og det føles ut som på en måte den-- at det er en.

[23:35.5]

Men jeg tror også at det kan være flere. Jeg tror det. Hva tenker du? Eh, (ler) Jeg har gått mange runder med den der. Eh, jeg tror nok at det kan være flere. Jeg tenker fra et spirituelt perspektiv, så kommer vi ned i sjølegrupper og at noen, altså noen er jo veldig opphengt i sånne begreper.

[23:55.6]

Eller disse termene Soul mates, Twin souls, Twin Flame og så videre. Eh, og det det hjalp meg en stund, men så følte jeg at det også ble en tvangstrøye egentlig. Tvangstrøye? Eh, fordi jeg ble veldig opphengt i at dette er Twin Flame Relationship, og derfor må jeg være i det (ler) På en måte, derfor var det så bra, ikke sant?

[24:16.1]

På en eller annen måte fordi det var så sterkt. Men så skjønte jeg egentlig at ja, det var noe med å gi slipp på de termene også. Men det er også noe jeg bare føler som en veldig sannhet inne i meg nå med min forlovede, at det føles som vi kjenner hverandre fra før, eh, og derfor kjennes det ut som det er en eller annen sjeleforbindelse der da.

[24:36.5]

Som at det føles veldig hjemme da. Eh, og det har vært på en måte min sånne navigasjonsverktøy, eh, de siste årene da.Mhm. Men kan vi bli for kritiske også og lete etter det perfekte, eh, og så gå litt vill i det?

[24:56.1]

Absolutt. Jeg tror at vi må gjøre det helt omvendt. Var i hvert fall det jeg gjorde, og det jeg prøver å inspirere kvinner til å gjøre. Det er å gå innover her fordi at det er jo ingenting som er perfekt, ikke sant? Det som er viktig er å ha det skikkelig godt sammen, og at man at man har evne til å møte hverandre og skape det livet man ønsker.

[25:17.1]

Og det handler ikke om perfeksjonisme. Så jeg tenker at jo mer fokus vi har innover i vårt eget hjerte, i kjærligheten som er her, jo større har vi mulighet for å åpne for kjærligheten mellom hverandre. Og hvis man leter etter ytre ting, så vet ikke jeg.

[25:34.4]

Tror ikke det finnes noen regel på noen ting, men det jeg vet er at det er ingenting ytre som kan måle opp ekte kjærlighet. Men jeg tror at mange kan være glad hvis de får en kjekk mann, eller at han har den rette jobben eller med tenker i i forhold til ekte kjærlighet å møtes der med to mennesker som har et ordentlig åpent hjerte og elsker hverandre, så er i hvert fall min erfaring at det er det sterkeste.

[26:03.9]

Men jeg kan ikke si hva som er best for andre, for jeg tror ikke på merkelapper. Jeg tror ikke på at noe er bra eller dårlig. Jeg tror bare på at man må kjenne og velge selv hva slags liv man vil ha. Er det litt sånn at i et kjærlighetsmønster så, eh, blir vi speilet av den andre?

[26:22.9]

La oss si at jeg er utilgjengelig for meg selv. Ergo jeg tiltrekker en som er utilgjengelig for meg. Er det slik det fungerer litt? Altså ut ifra det jeg selv har erfart og det jeg erfart med alle de jeg jobbet med, så er jo alle rundt en et speilbildet av hvor vi er selv.

[26:42.8]

Og fordi vi ofte på en måte setter pekefingeren der ute og sier klager på partneren eller klager på noen andre relasjoner. Men de speiler jo noe jeg gjør med meg selv. Så for eksempel når jeg ble avvist følelsesmessig, så så jo jeg da i den prosessen å jobbe med meg selv at det var jo jeg som avviste meg selv følelsesmessig med å velge å være sammen med en som ikke tydelig viste evne til å kunne elske på den måten jeg lengtet etter, ikke sant?

[27:11.8]

Det er ikke noe feil med den personen, men det er jeg som avviste meg. Så når jeg følte på avvisning, så var det det. Så... Den er jo ikke alltid lett å se i seg selv. Det er ganske sårbart. Veldig, ikke sant?

[27:27.6]

Og det er derfor jeg har jobbet veldig mye med andre. For for meg har det i hvert fall vært veldig viktig. Unnskyld, jeg bare (stønner) litt pollen. Eh, jeg har alltid synes det vært veldig godt å jobbe med mennesker.

[27:43.9]

Jeg er veldig glad i relasjoner. Det har vært godt å jobbe sammen med andre, ikke sitte og jobbe alene. Også fordi man jobber med andre som har gått veien før en. Så har de lyse er det lettere for deg, for da har de lyst opp veien for deg, og det følte jeg har vært enormt bra. Og det er veldig, veldig vanskelig å oppdage disse mønstrene selv.

[28:00.7]

Fordi at de er så skjulte og vi er så vant til de at vi ser det ikke, ikke sant? Og igjen, vi velger det som er familiært, og det er jo det vi er vant til. Og da ser vi jo ikke egentlig at her er det masse ting som er ulikt, fordi jeg er så vant til å oppleve det som er ulikt eller avvist eller utrygt eller omsorgsrolle eller ikke det.

[28:21.2]

Så jeg tenker at det å jobbe med noen med dette her er ekstremt viktig. Er det noe sannhet i det at dersom man har kanskje man er veldig sensitiv, empatisk, kanskje man har litt lav selvfølelse, så kan man tiltrekke seg personligheter som er litt nedbrytende.

[28:42.5]

Altså type mennesker som kan ha personlighetsforstyrrelser, eh, være litt ovenfra og ned da. Toxic relationships da. Giftige forhold. Er det noe sannhet i det at en person som er veldig sånn forstå seg på å ha masse kjærlighet å gi, kan da tiltrekke nesten det motsatte en som utnytter seg av dette?

[29:07.1]

Ja, fordi at veldig ofte når man er veldig sensitiv og empatisk da som små, så kan du tenke deg at da blir man veldig sensitiv til hvordan stemningen er hjemme. Hvis du ser små barn mellom null til syv år, så sitter de liksom. Hvis mamma og pappa kysser eller klemmer, hvis mamma og pappa krangler, så er det liksom sånn de har sånn kjempefokus.

[29:26.6]

De bare tar inn, støvsuger inn alt som skjer rundt dem. Og er du da sensitiv, så det eneste de fleste barn, uansett om du er sensitiv eller ikke, det er at det er nært og trygge relasjoner hjemme hos deg selv. Så hvis man da merker at det er det ikke, så vil et sensitivt barn prøve å gjøre det som skal til.

[29:46.9]

Ikke sant? Det vil etter hvert ikke si ifra hva som er viktig for en, for tenker at da blir det enda mer belastning. Ta tilpasningsroller, si ja når er nei, ta omsorgsroller, ikke sant? Går over og tar roller som egentlig foreldrene skulle ta. Og dette her tar vi jo med oss da som voksen, ikke sant?

[30:03.4]

Så det er klart at hvis du, eh, har-- vil ha fiks og ordne rollen da eller tilpasningsrollen, så er du nødt til å finne noen som du må fikse og ordne, ikke sant? Da kan du ikke finne et menneske som er helt og trygt og har masse kjærlighet å gi. Da må du finne noen du må fikse, ikke sant?

[30:19.8]

Det kan jo da være i form av de forskjellige tingene som du sa. Så ja, absolutt. Men det starter veldig liten. Så det jeg er veldig opptatt av, det er at de strategiene og rollene som du tok som liten, de skal du være skikkelig stolt av. Klappe deg på skulderen fordi det gjorde at du klarte å skape et best mulig relasjon og forhold hjemme.

[30:40.3]

Miljøet hjemme, ikke sant? Du bidro til at det ble roligere, at det ble mer harmonisk så mye som du kunne. Mhm.Og det hjalp til også til å overse en del av de konkrete, vanskelige tingene som var der, ikke sant? Så eller utfordringer.

[30:56.2]

Så det å skjønne at de samme strategiene som jeg skal være skikkelig stolt av feirer meg selv at jeg var så god på før jeg var sensitiv og liten og tok de rånene. De samme må jeg legge fra meg fordi at det som er sant for meg i morgenen av livet mitt er ikke det samme som ettermiddagen av livet mitt, ikke sant?

[31:16.5]

Så det handler om å forstå hvor fint det var at du gjorde det og sette pris på det. Men å vite at nå må jeg gå videre. Nå må jeg vokse fra å være den lille jenta til å bli en voksen kvinne og leve det livet jeg virkelig vil. Eller så kan vi forbli som små jenter og leve i det samme.

[31:32.1]

Det er igjen. Det er ikke noe som er galt rett. Det kommer ikke noe sånn. Du har gjort feil. Dette er din menneskelige erfaring. Du må velge selv hva slags liv du vil ha. Jeg tror ikke på merkelapper. Jeg tror ikke på noe som er bra eller dårlig. Har det noe å si hvor i søskenflokken du er i forhold til kjærlighetsmønster?

[31:50.1]

Er det noe mønster i det også? Eh, jeg tror ikke akkurat i hvilken rekkefølge mer. Det at jeg har sett at søsken kan påvirke ditt funksjonelle eller dysfunksjonelle kjærlighetsmønster vel så mye og av og til sterkere enn foreldrene har gjort.

[32:10.6]

Så søsken har en enorm påvirkning på mønsteret i noen familier og noen mennesker. Og da spesielt negativt. Ja, altså, der pratet jeg om at du kan få det enten dysfunksjonelt eller funksjonelt, ikke sant? Dine kan påvirke det både funksjonelt, at du får veldig gode opplevelser og relasjoner eller dysfunksjonelt til at det at du får mye i bagasjen din i mønsteret ditt.

[32:35.7]

Altså fordi husk på det at mønsteret er når du identifiserer deg med hvordan andre har behandlet deg. Så har du da et søsken eller foreldre som har behandlet deg negativt, eller mangel på evne til å møte deg på det som er viktig da, til å omfavne hele deg. Så blir jo det vanen din, ikke sant?

[32:52.5]

Så da blir det jo påvirkning. Så det er i hvert fall det jeg har erfaring mye mer enn hvilken rekkefølge. Det har ikke jeg sett noe spesielt utslag på. Når vi jobber med oss selv. Da sier vi ønsker en kjæreste eller partner. Bør vi nesten ta en pause fra dating, eller kan dette gjøres mens vi dater?

[33:11.1]

Jeg har ingen regler, sier jeg til alle jeg jobber med. Gjør hva du vil. Noen dater, noen setter det på dating på pause. Noen går ut av forholdet, noen blir i forholdet selv om du blir. Noen venter med å gifte seg et år. Noen gifter seg. Det er liksom-- det er helt-- igjen, det er ditt valg.

[33:27.7]

Det er ingen regler på det. Du må finne ut av det selv hva som er riktig for deg. Ja. Er det viktig å følge intuisjonen i dette her? Er det intuisjonen som egentlig forteller oss dette er noe ekte? Dette er-- dette speiler altså denne relasjonen speiler det dypeste i meg.

[33:46.8]

At du bare kjenner det? Eller kan det også være en, eh, en illusjon igjen? Jeg tror det. Jeg tror man må være mye mer konkret enn det, fordi at den stemmen, den intuisjonen som du kaller det. Den kan jo være, ikke sant, at det kommer fra en følelse inni.

[34:04.5]

Og den følelsen kan da like være fra mønster identiteten som din sanne identitet, ikke sant? Kan like gjerne komme fra utrygge følelser dypt inne i deg uten at du er klar over det enn fra trygge følelser. Poenget er jo at du skal se isberget, ikke sant? Med toppen og isbølgen er det vi er bevisst også alt det andre er underbevissthet.

[34:22.7]

Alt dette ligger jo her, og det styrer oss uansett, ikke sant? Så du kan kalle det intuisjon. Men så fordi jeg er ubevisst, så vet jeg ikke om den intuisjonen kommer egentlig fra deg. Det stedet som er meg og får meg dit jeg virkelig vil, eller om det kommer fra mønsteret mitt.

[34:38.6]

Og det er jo derfor jeg jobber sånn over lengre perioder, fordi at nøkkelen til å skape det livet du vil og ta de valgene du vil ha og føre dette livet du vil. Det er jo bevissthet om hvem er jeg? Hvem er jeg ikke? Så hovedsakelig så jobber jeg jo med grenser hele tiden.

[34:56.8]

Hvem er jeg? Hvem er jeg ikke? Og det må jeg sortere inni her i underbevisstheten. Hvis ikke så roter det seg til fordi som jeg sa i begynnelsen, det er et identitetsspørsmål. Hvis jeg tror at jeg er i meg. Men så er det mønsteret mitt som tar den avgjørelsen. Så med måten man kan belyse dette her, som er også kalt skyggesiden, ikke sant?

[35:15.9]

Underbevisstheten. Jo lettere er det å kunne ta nye, konkrete valg fordi du vet hva som ligger bak, og da kan du ta et valg når du ser hva det er. Så jeg kaller det egentlig sånn at man går fra å være bevisstløs. Det er litt sterkt ord da, til å ta bevisste valg.

[35:33.6]

Men vi er ofte bevisstløse. Hva som styrer oss her. Og setter vi ikke noe lys på denne skyggesiden eller underbevisstheten, så styrer det oss allikevel. Det er det som er poenget. Så vi slipper liksom ikke unna. Men når vi ikke belyser det, så ender vi ofte opp med å ta feil valg.

[35:49.9]

Og så må vi ta enda en ny runde på det med et nytt forhold skal ta slutt eller en date som ikke ble noe av eller... Så, unnskyld, jeg tenker at det er veldig, veldig viktig. Og hvis du har lyst da igjen, ikke sant? Hva skal vi bruke dette ene ville, vakre livet vi har til?

[36:07.7]

Det er helt opp til deg. Men det jeg vil oppdatere det er jo hvem skal du ringe til du blir nitti år? Hvis ikke du fikk det kjærlighetslivet du ønsket deg? Det er jo ingen, ikke sant? Derfor så er det et valg vi må ta underveis. Hva slags kjærlighetsliv vil jeg ha, og hvor bevisst vil jeg være, ikke sant?

[36:24.0]

Så vet du jo det at det å gå inn i skyggesiden og bli bevisst. Det er kjempetøft! Det er veldig smertefullt fordi at du må orke å kjenne på å gå rundt og være sårbar. Og det å være sårbar er veldig, veldig smertefullt i perioder, ikke sant? Fordi du må orke å kjenne på alt det som ligger her.

[36:40.3]

Så ofte er det bedre å bare ta det bort, ikke sant? Velge noen, komme deg unna det og så la det suse og gå helt til det smeller på nytt. Så det er litt sånn når vil du ta det? Når vil du ta det? Ikke sant? Og hvordan liksom?Hvilke forestillinger har du om det?

[37:00.8]

Å skape det kjærlighetslivet du vil, ikke sant? Jeg ante ikke hva det ville si å være sårbar før jeg tenkte det var det å være litt sånn at man hadde, at man var følsom, og at man kunne kanskje si litt hva man tenkte og følte til jeg bare (svelger) måtte bare gå rundt og kjenne på alle de gamle sårene fra skyggesiden som ligger dypt under bevisstheten, og bare tåle det for å komme meg videre.

[37:25.4]

Så ja, det er en et valg. Jeg er så opptatt av det at kjærlighetslivet ditt er et valg. Og hvordan visste du da at din nåværende mann var det som var ekte for deg?

[37:41.8]

Når vi ikke helt da kan følge denne intuisjonen i gåseøyne. Da hadde jo jeg jobbet mye med dette her med å finne ut av mitt mønster på forhånd, så jeg var veldig klar over hvem jeg var og hva mine verdier.

[37:57.9]

Jeg hadde gjort en stor jobb før jeg traff ham. Og når jeg traff ham så kjente jeg bare på en veldig annerledes følelse som jeg ikke hadde hatt før, og som var, eh, jeg hadde på en måte sagt at jeg var kommet dit fra alltid vært helt på jakt etter kjæreste hele mitt liv og vært helt sånn desperat etter å finne den rette.

[38:23.1]

Så etter at jeg hadde jobbet da, etter det siste forholdet så jobbet jeg i hvert fall i fire år før jeg traff mannen min, og da var jeg kommet dit at vet du, jeg har det så bra nå at jeg trenger ikke noen kjæreste. Det hadde jeg aldri trodd at jeg skulle komme til. For meg var det bare, jeg var helt hekta på den rette og finne den rette og kjærlighet og kjæreste og stusset bare vet du, nå har jeg det så bra at jeg trenger ingen.

[38:45.7]

Og da skulle jeg-- så traff jeg han. Og da tenkte jeg det at den eneste grunnen til at jeg har lyst til å gå inn i et forhold nå, det er hvis det er enda bedre enn hvordan jeg har det selv akkurat nå. Og jeg tror at det er noe med det å-- nå er det veldig ekko, hører du det?

[39:05.2]

Nei, så jeg tenker det å, å være tro til den du er og slutte å avvise deg selv, men å begynne å romme hele deg. Ikke bare de fine sidene av deg, men all den sårbarheten og alt det som ligger i skyggesiden og tåle det.

[39:24.8]

Så møter du opp helt annerledes i forhold til en partner, og du ser de menneskene tenker jeg. Jeg tror at vi tiltrekker oss igjen som vi pratet om, du og jeg i sted da. Det samme som reflekterer der jeg er. Så det jeg erfarte var jo en mann som rommet hele meg, og det var helt nytt.

[39:45.6]

Så jeg tenker det var liksom den store, store forskjellen på alle plan da. Og ekte kjærlighet, Anniken, varer evig? Det tror jeg kommer an på hvor-- hvordan konsultasjonen er mellom to mennesker.

[40:03.9]

Jeg tror at ekte kjærlighet er et lim, så jeg tror det at ekte kjærlighet varer evig. Av og til kan det skifte form, ikke sant? Som for eksempel at man kan jo ha et forhold som man har hatt, og så ble man ikke kjærester, men man forblir veldig gode venner.

[40:22.9]

Da er det jo ekte kjærlighet allikevel, har bare gått over i en annen form. Men hvis du tenker på det å være kjærester hele livet og med lidenskap og glede og kjærlighet, så tror jeg det. Jeg tror at det er som et lim. Men jeg tror at man også på en måte, eh, det jeg gjorde når det ble slutt.

[40:41.5]

Når jeg på en måte fikk min store krise, for jeg begynte å jobbe med meg selv, så tenkte jeg med han at nå setter jeg det fri og hele forholdet. Og så husker du kanskje det gamle ordtaket om at jeg setter fuglen fri, og kommer tilbake, så var den min. Hvis den ikke gjorde, så var den aldri min. Og det er litt sånn tøft å virkelig begynne å gi slipp på noen man var virkelig, virkelig glad i.

[41:02.4]

Og da kom ikke han tilbake, for han var ikke min. Men fire år etterpå så kom han som var min. Wow, ja, jeg kan kjenne meg igjen i det der. Og når du da føler en sånn trang til å kontrollere og få den personen tilbake, så tror jeg ofte det er det kjærlighetsmønsteret.

[41:26.2]

Og det er jo så sterkt det kjærlighetsmønsteret. Jeg har jo vært og jobbet med det der selv. Det er altså, det er noe som nesten tar over og som overbeviser meg om at dette er rett person. Eh, og siden jeg allerede har investert så mye i det, så må det i hvert fall fungere.

[41:43.9]

Og det er nesten sånn, nesten som en avhengighet. Det virker sånn. Eh, at hvor sterkt det taket har på deg da. Og jeg fikk også litt sånn sjokk og aha da jeg skjønte at ja, men dette er jo bare noe som skjer inne i meg.

[41:59.7]

Det har ingenting med den andre personen å gjøre. Dette handler om meg og så mange lag som jeg må se på egentlig. Og jeg opplevde også at når jeg plutselig fant gleden i meg da, og følte meg helt fri og var åpen for livet og bare synes livet mitt var fantastisk.

[42:18.5]

Da kom kjæresten, ikke sant? Når jeg følte at jeg ikke trengte en kjæreste lenger, og at alt var egentlig ganske bra bare ved å være meg. Og det, det er noen sånne paradokser i livet synes jeg faktisk. At når du gir slipp på noe, så kommer det (ler) Du må gi ordentlig slipp.

[42:37.2]

Det er det man må gi ordentlig slipp, og det var det som var tøft. For etter det å liksom late som man skulle gjøre det eller fake det. For jeg tenkte nå må jeg bare gi slipp for å komme videre. Men det å gjøre det ordentlig, det er helt enig. Det er skikkelig tøft. Har du en inspirerende historie du kan fortelle fra en av dine klienter?

[42:53.6]

For eksempel hvor hun gikk fra et mønster til å finne kjærligheten?Absolutt. Jeg fikk-- det er ikke mange dager siden jeg fikk et nydelig bilde på Instagram med takk for coachingen og med et fantastisk vakkert bryllupsbilde.

[43:09.8]

Så du kan si det å gjøre denne transformasjonen, det handler jo om at vi alle har forskjellige startpunkter. Men vi må gjøre den samme jobben. Så jeg tenker utgangspunktet er så ulikt og forskjellig. Mens transformasjonen skjer jo i det du velger å gå innover i kjærligheten som finnes inne i deg og ikke leter etter kjærlighet på feil sted lenger.

[43:34.5]

Og det er det veldig mange gjør, så det er fantastisk. Det er veldig mange jeg har jobbet med som har funnet kjærligheten. Og veldig mange som har fått det skikkelig, skikkelig godt inni seg. Så det å finne en kjæreste har ikke vært det viktigste, ikke sant? Som man...

[43:49.6]

Jeg jobber jo ikke-- jeg er ikke et dating match byrå hvor jeg jobber med å finne eh, at man skal finne kjæreste. Jeg mer jobber med det å få det skikkelig godt inni deg og få det over i den trygge delen og få kontakt med all den kjærligheten som du er født med. Fordi det aller viktigste, det er å ha det veldig, veldig godt uansett.

[44:08.4]

Og det er mange som har det veldig godt i ekteskap med å gifte seg, med å være kjærester, med å date. Og mange har det veldig vondt i ekteskapene sine. Mange har det vondt med dating etter hvert, ikke sant? Og noen har det helt fantastisk alene, og noen har det helt grusomt alene. Så igjen, disse formene er ikke så viktige.

[44:26.5]

Men det å finne tilbake til deg selv, den du er født som og få lov å bli kvitt alle disse blokkeringene, disse gamle historiene som hindrer for deg. Det er det jeg elsker å gjøre, og det er det jeg ønsker også at denne samtalen som vi to har da, som er så utrolig hyggelig av deg å invitere meg på.

[44:44.0]

At det kan inspirere lytterne til å gjøre. Fordi jeg elsker det diktet til Rumi som sier. Din oppgave er ikke å finne kjærlighet, men å finne alle blokkeringene som gjør at det hindrer deg å ta imot all den kjærligheten som er rundt deg.

[45:01.7]

For det tror jeg på. Det er så-- eller ikke det at jeg tror på det. Det vet jeg. Det er så mye kjærlighet her, og det er vi som enten sier ja takk eller nei takk til den invitasjonen. Og det er litt sånn da i forhold til hva vi er vant til. Og det er her vi må avlære det vi har feilært.

[45:21.3]

Det å tørre å åpne og ta imot kjærlighet. Vi tenker at det er så lett, men det er ofte utrolig skummelt når du ikke er vant til det. Det å ta imot kjærlighet, ta imot komplimenter, ta i mot varme, ta i mot-- noen virkelig ser deg inn i øynene, ikke sant? Hvis du ikke er vant til det, så er ikke det noe lett, og da må vi jobbe med blokkeringene som gjør at ikke det er lett.

[45:40.1]

For det er ingenting som er så lett og uendelig som å elske og bli elsket ordentlig. Men når du ikke er vant til det, så må vi jobbe med de blokkeringene og de gamle historiene du har rundt deg selv. Feilærte historier som du bærer på og tror på som gjør det.

[45:56.4]

Og det som er så fint er jo at mye av det vi sliter med er bare ren automatikk. Disse mønstrene går jo på autopilot. Så hadde vi på en måte visst det, for vi identifiserer oss med det. Og som du selv sa, du kjente på at du følte det var noe feil med deg. Det følte jo jeg også når jeg ikke fikk til kjærligheten før.

[46:13.8]

Men det er ingenting feil. Det er bare at jeg har ikke stoppet opp og tatt bort blokkeringene og kommet ordentlig i kontakt med hvem jeg er og leve mitt liv. Kjærlighetsliv da, som jeg tror er der for alle. Absolutt. Boken heter jo kjærlighetsmønster, og undertittelen er jo "Alle kan finne ekte kjærlighet".

[46:33.8]

Og det er jo det jeg håper inspirerer oss også hver fredag med podcasten Kjærlighetsmønster som kommer ut. Det å finne disse blokkeringene, ikke sant? Åpne for kjærlighet, men å vite at det er ikke bare bare hvis man ikke er vant til det. Så man skal virkelig liksom ha respekt for det arbeidet og være tålmodig med seg selv når man gjør det.

[46:54.3]

Det er veldig fint. Jeg hadde så lyst til invitere deg fordi jeg synes det er så viktig tema. Og jeg har ikke snakket så mye om kjærlighet på podcasten. Det føltes litt sånn personlig, men det er jo en-- altså å gå inn i det og se på hva slags relasjoner har jeg til andre når det gjelder kjærlighet da?

[47:15.0]

Det sier så mye om ditt indre arbeidet, og det er jo det vi driver med Wisdom from North, og man kan se det gjennom for eksempel jobben sin, ikke sant? Man kan se det i andre arenaer. Men kjærlighet da, da blir det så soleklart hva du har til deg selv da.

[47:35.4]

Så sånn som du sier eh, om du vil finne kjæreste eller ikke. Altså the rewards ehm, resultatene av dette arbeidet kan være så fantastiske da at du rett og slett kommer hjem til deg selv. Og det er jo egentlig det viktigste å få det godt med seg selv da. Så veldig fint at du gjør dette, gjør dette.

[47:54.0]

(ler) Ja, det er kjempebra. Vil du fortelle litt om kjærlighet da? Ehh, jeg tenkte jo ikke at jeg skulle snakke så mye om det. Ehm, jeg har skravlet litt om det og at jeg har vært i litt dysfunksjonelle forhold. Ehm, uten å gå i dybden av det, så har jeg jo sett at det har hatt en sammenheng med hvordan jeg har behandlet meg selv på et dypere plan kanskje.

[48:18.4]

At jeg har vært utilgjengelig for meg selv. Vært veldig sensitiv og empatisk og skulle forstå meg på og så videre. Ehm, og møtte da noen personligheter som, som var veldig vanskelige eh, og kunne være veldig ovenfra og ned og kritisere meg mye og sånn.

[48:37.9]

Og da så jeg jo at det var en sammenheng med det at jeg kritiserte meg veldig mye, for eksempel. Ehm, og jeg ble jo veldig overrasket når jeg tiltrakk meg dette fordi at det var så stort mellomrom mellom de forholdene og at jeg tiltrakk meg det igjen.

[48:55.0]

Og jeg følte også på skam utad, fordi andre så jo dette her. Venner og kjente og sånn og reagerte jo mens jeg--Kroppen min kjente det, men sinnet mitt skjønte det ikke. Ehm, for etter et par måneder så skjønte jeg at det her er noe galt fordi kroppen sa ifra.

[49:14.6]

Jeg fikk så klump i brystet, jeg ble så forknyt i brystet, klarte ikke helt å puste og gikk veldig ned i vekt da. Selv om jeg spiste masse så ble jeg kjempe tynn da. Og så skjønte jeg selvfølgelig at wow, det her er jo virkelig et mønster som jeg har latt meg, som har vært i førersetet her.

[49:35.0]

Og da var det jo å komme seg ut av det forholdet, og det var jo en lang reise bare det, og starte hele den healing prosessen for alvor da. Eh, og det tok meg et par år tror jeg, eh, å heale ordentlig fra et forhold som egentlig var veldig kort i tid, men meget nedbrytende (ler) .

[49:54.8]

Det er viktig at du poengterer, for det kan det jo virkelig være. Det er ingen ting med lengden. Nei. Men jeg må si at jeg er takknemlig for disse personene i dag. Jeg bærer ingen nag, og det er det flere som har sagt til meg. Hvorfor er du ikke sint og sånn og sånn, og hvordan kan du si det?

[50:14.9]

At du er nesten takknemlig for de personene? Jo, fordi jeg kom hjem til meg selv. Så jeg ser jo på de som egentlig noen andre typer sjel venner da, som ute av minne livet mitt, for å lære meg å sette grenser for meg selv, blant annet, og gi meg selv ordentlig kjærlighet, en dyp, ekte kjærlighet da.

[50:34.4]

Og når jeg da kom til det steget hvor jeg bare, oh my god, jeg elsker livet. Jeg har det så bra, jeg er fri. Da kom, (ler) kom kjærligheten veldig raskt, og jeg også som deg kjente en helt annen følelse.

[50:49.8]

Jeg har aldri hatt den følelsen jeg har nå med noen annen mann, og om det er først nå jeg skjønner hva kjærlighet er, og jeg lurer på hva jeg drev med før. Men det var mye sånne fantasier om hva kjærlighet skulle være da. Så jeg vet at det er mulig, men det var en lang, lang reise dit da, det må jeg si.

[51:10.1]

Men vel-- Det er ikke som har gjort det. Og det er jo så gøy at du nå skal gifte deg, så det er jo fantastisk! (ler) Så jeg tenker det er så fint det du sa, ikke sant, som det å, å se at disse andre partnerne, de er jo også en gave.

[51:26.0]

Og det er litt det der som jeg pratet om i sted, det med det formløse og formen, ikke sant. Hvis man kan gi slipp på det, at det mennesket skulle være den rette for meg eller leve med meg mer enn tre måneder eller ti år, ikke sant? Og så gå inn i det formløse. Hva var det som... hva var gaven inni dette her?

[51:41.5]

Jo, det var jo at jeg ble trigget til å se en del ting fra min egen skyggeside som gjorde at jeg kunne frigjøre meg fra disse begrensningene, og det å få hjelp til å sette lys på det, det er jo det ofte disse partnerne gjør, og det kan føles som smertefullt, men de lyssetter jo det som er inni deg, og det gir oss mulighet til å frigjøre oss fra gamle begrensninger og leve enda mer i den kraften som er oss og kjærlighet.

[52:09.3]

Så det var veldig fint at du sa det, for det tror jeg er veldig viktig for mange å huske på, for mange føler seg så skuffet over det forholdet eller den daten eller sånne ting. Men det å vite at du har også helt inn et valg til å se gaven som ligger i det. At de tingene det mennesket trigger i deg, det er jo ikke det mennesket som trigger det eller det mennesket trigger deg, men det ligger jo inne i deg.

[52:31.3]

Hvis ikke det hadde ligget inne der, så hadde du ikke blitt trigget. Så det å få det opp, selv om det er vondt, det er litt det der heftige å være sårbar, ikke sant, og orke å kjenne på det. Så fint! Så gøy med kjærligheten og fantastisk at du har nå alt dette gøye fremover med å gifte deg som test nå.

[52:50.3]

Det er kjempehyggelig og så fine ting du legger ut på Wisdom of Noise. Takk for veldig bra arbeid du gjør. Takk! Og som en avrunding så pleier jeg å stille et par spørsmål. Vi har jo vært veldig inne på det, men mitt første spørsmål er da til, til alle.

[53:09.2]

Hva er selv kjærlighet for deg? Hva med selv, egen kjærlighet? Hva er det for deg? Det er på en måte det å frigjøre meg fra gamle historier og identifisere meg med andres oppførsel og roller som har blitt gitt til meg.

[53:32.2]

Jeg kan tenke liksom hvis du sitter helt stille og så kjenner du på hvem er jeg hvis jeg ikke kritisere meg selv? Tenker jeg at det er veldig nærme det å leve virkelig kjærlighet. Fordi at veldig ofte når vi er kritiske til oss selv eller andre, så føler vi at vi snakker veldig sant.

[53:53.1]

Men poenget er at jo mer kritisk du er til deg selv eller andre, jo mer-- jo lenger unna er du sannheten om hvem du virkelig er. Så det å komme inn i den kjernen hvor det ikke er kritikk, hvor det ikke er liksom alle disse gamle blokkeringene, men og gamle historier, du bare kjenner på (tre sekunder pause) den kjærligheten som ligger inne i oss fra vi er født.

[54:15.3]

Vi er jo skapt av kjærlighet. Det er ingen som har skapt et barn og så sier nå må jeg bare... Moren din sa ikke nå må jeg være hjemme i to uk for å jobbe, for nå skal jeg skape lungene og hjertet og øyenbrynene til Jannecke, liksom. Det er ingen som har gjort noen ting.

[54:30.7]

Du ble skapt. Det er en enorm kjærlighetskraft som skaper. Se på trærne, se på blomstene, se på det å skape en baby. Denne kraften er vi født i, og den ligger inne i oss. Så det med egenkjærlighet føler jeg er det å komme gjennom alle de gamle historiene og blokkeringene og inn i den sannheter, den kjærligheten som ligger der, som er nærmere din egen hånd.

[54:56.4]

Den er deg. Det tenker jeg er egenkjærlighet. Og hva er den dypere meningen med livet fra ditt perspektiv, Anniken? Jeg kan bare svare for meg selv, men jeg tror det, for meg så er det å, å oppleve det å elske og bli elsket.

[55:16.6]

Kjærlighet. Jeg mener at det dypere, dypere for meg er kjærlighet. Anniken, hvor kan folk finne deg hvis de har lyst til å lære mer? Det er da på kjærlighetsmønster.no. Der er det en nettside, og der kan man gå ned helt nederst, kjærlighet, kjærlighetsmønster.no og der er det et felt hvor man kan skrive til meg og så komme i kontakt.

[55:39.0]

Det går også an å booke seg inn og få en gratis samtale på femten tjue minutter, og man kan se og fortelle litt om sin utfordringer eller om man har lyst til å jobbe med, og alt er helt konfidensielt. Og så har jo kjærlighetsmønster Instagram, hvor jeg legger ut sitater hver eneste dag for å hjelpe deg til å bli mer bevisst og frigjøre deg fra gamle mønstre.

[56:00.2]

Så er podkasten Kjærlighets mønster som kommer ut da på Spotify og podkast appen og andre plattformer. Tusen takk for at du kom på besøk i dag Anniken, og takk for ditt fantastisk viktige arbeid da! Tusen takk!

[56:15.4]

I like måte Jannecke. Jeg håper vi sees snart igjen. Det var veldig, veldig hyggelig å være her. (musikk)